I trygge hender 24-7 drives av avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet og skal bidra til å redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten.
I trygge hender 24-7 er videreføringen av Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 (2014-2018). Programmet var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Fra januar 2019 opphørte Pasientsikkerhetsprogrammet, og det tidligere sekretariatet for Pasientsikkerhetsprogrammet går over til å bli avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet.
Sluttrapport om Pasientsikkerhetsprogrammet kan du lese her.
Arbeidet, konseptet og navnet "I trygge hender 24-7" skal leve videre. Det vil fortsatt være en paraply for mye av arbeidet som skjer innen pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring.
Les mer om hva dette innebærer
I trygge hender 24-7 skal bidra til å
- redusere pasientskader
- bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
- forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.
Innsatsområder med tiltak
Konkrete forbedringstiltak på utvalgte innsatsområder i alle deler av helsetjenesten skal bidra til å redusere pasientskader. Følgende innsatsområder er valgt ut:
- Trygg kirurgi, med særlig oppmerksomhet på postoperative sårinfeksjoner
- Samstemming av legemiddellister
- Riktig legemiddelbruk i sykehjem
- Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten
- Behandling av hjerneslag
- Forebygging av selvmord i døgnpsykiatriske avdelinger
- Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon
- Forebygging av infeksjon ved sentralt venekateter
- Forebygging av trykksår
- Forebygging av fall i helseinstitusjoner
- Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateterbruk
- Ledelse av pasientsikkerhet
- Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
- Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis
- Forebygging og behandling av underernæring
- Trygg utskrivning med pasienten som likeverdig part
Bakgrunn for valg av innsatsområder
Innsatsområdene er identifisert av norske fagmiljøer etter en bred gjennomgang og prioritering av eksisterende initiativ i helsetjenesten. Innsatsområdene er valgt på bakgrunn av bestemte kriterier, som potensial for forbedring, at det finnes tiltak som er dokumentert effektive, og om det eksisterer gode metoder for å evaluere effekt av tiltakene.
Fordi pasientsikkerhet er et ledelsesansvar er det også utviklet tiltak på ledelse som går på tvers av innsatsområdene i kampanjen. Det er også utviklet tiltak på tvers for brukermedvirkning.
Styrke kompetansen i forbedringsarbeid
For å lykkes med forbedringsarbeid bør samtlige yrkesgrupper og nivåer i helsetjenesten ha grunnleggende kjennskap til forbedringsmetodikk. En av målsettingene i programmet er derfor å styrke kompetansen i forbedringsarbeid i helsetjenesten.
I trygge hender 24-7 vektlegger også kommunenes involvering i og pasientenes behov.
Måling av pasientskade og pasientsikkerhetskultur
Alle helseforetak i Norge kartlegger pasientskader regelmessig med metoden Global Trigger Tool (GTT). Hensikten er å skape et grunnlag for forbedring over tid. Slik måles pasientskader i helseforetakene.
GTT-metoden er per nå ikke tilpasset kommunal helse- og omsorgstjeneste.
I samarbeid med kampanjen og programmet undersøkte samtlige av landets foretak pasientsikkerhetskulturen i 2012 og i 2014. Hensikten er å iverksette målrettede tiltak der det var behov. Fra 2018 ble denne slått sammen med kartlegginger av arbeidsmiljø og HMS til undersøkelsen ForBedring.
Organisering av I trygge hender 24-7
I trygge hender 24-7 drives av avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet.
Fra 2011-2018 var det en bredt sammensatt styringsgruppe, ledet av helsedirektøren, som hadde ansvaret for alle sentrale beslutninger i programmet. Et sekretariat stod for daglig drift.
Det siste styringsgruppemøte ble avholdt i februar 2019.
Alle helseforetak har ressurspersoner (tidl. programledere) som bistår og veileder iverksettingen av innsatsområder og tiltakspakker regionalt og lokalt. Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har en sentral rolle i spredningsarbeidet i kommunene.