Underernæring

Vi kan ikke alltid se hvem som er underernært eller står i fare for å bli det. Samtidig vet vi at dette gjelder om lag én av tre personer i sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Derfor er det nødvendig å komme tidlig til, fange opp de som er i risiko og gi dem tilpassede tiltak slik at feil- og underernæring eller sykdom som følge av dette kan unngås.

Innhold

Hva vet vi?

Sykdom er den vanligste årsaken til underernæring, men manglende kunnskap, oppmerksomhet og interesse om ernæringsstatus, mat- og næringsinntak og behov er en medvirkende årsak til at underernæring får utvikle seg over tid. 

Det er et gap mellom myndighetenes anbefalinger og utøvet praksis i helse- og omsorgstjenesten. Andelen personer som vurderes for risiko for underernæring i helse- og omsorgstjenesten er lav, og ikke alle som vurderes å være i risiko for underernæring blir videre kartlagt og får igangsatt tiltak. Det er også store variasjoner mellom sykehus og mellom fylker og kommuner. Tilsyn og revisjoner har avdekket mangelfull ernæringsoppfølging som utfordrer pasientsikkerheten (1-3).

Det er også utfordringer med oppfølging av munn- og tannhelse, legemidler og fall, som har en sammenheng med ernæring. Mangel på forankring i ledelse og uklare ansvarsforhold kan føre til at arbeidet ikke blir satt i system og i stedet blir tilfeldig og basert på ildsjeler. 

De nasjonale kvalitetsindikatorene på oppfølging av ernæring gir oss viktig informasjon om kvaliteten på dette området (4). I løpet av 2020 var det under halvparten av beboere på sykehjem og bare 18% av eldre som mottar hjemmetjenester vurdert for risiko for underernæring. Det finnes foreløpig ikke tilsvarende nasjonale tall i spesialisthelsetjenesten. 

Det er behov for mer oppmerksomhet, kunnskap og systematikk i ernæringsarbeidet, og særlig i hjemmetjenesten. 

Hva kan gjøres?

Det nytter å forebygge og behandle underernæring. Dette gir både helsemessige gevinster for den enkelte og økonomiske gevinster for samfunnet. Vurdering av risiko for underernæring skal derfor inngå i undersøkelses-, behandlings- og oppfølgingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten.

Tidlige tiltak som tilrettelegging av spisemiljø, konsistenstilpasning og ernæringsberikning kan forhindre eller forsinke bruk av kostnadskrevende ernæringsbehandling som sondeernæring og intravenøs ernæring (5). 

For å lykkes med å forebygge og behandle feil- og underernæring er det videre avgjørende med nødvendig kunnskap og tilstrekkelig kompetanse. Med rett kompetanse vil tjenesten kunne forebygge feil og unngå uønsket variasjon, styrke den enkeltes helse og livskvalitet og spare tid og kostnader.

Økt kompetanse vil også kunne gi økt oppmerksomhet og engasjement om betydningen av å kartlegge og følge opp ernæringsstatus. Hva som er viktig for den enkelte, skal være utgangspunktet i helse- og omsorgstjenesten, også i mat- og ernæringsarbeidet. Å ta hensyn til individuelle behov er også ofte nødvendig for at tiltakene skal ha effekt.

Oppsummert vil arbeidet med å forebygge og behandle underernæring kunne oppsummeres i fem punkter:

  • Vurdér risiko for underernæring
  • Kartlegg ernæringsrelevante opplysninger
  • Sikre tilpasset og tilstrekkelig ernæring
  • Videreformidle ernæringsrelevant informasjon
  • Organisér ernæringsarbeidet forsvarlig

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring og Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten er de viktigste førende dokumentene for et målrettet og strukturert arbeid mot underernæring.

Verktøy

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring

Retningslinje forebygging og behandling av underernæring fra 2009 (fremdeles gjeldende inntil ny retningslinje er ferdig publisert) kan leses på Helsedirektoratets nettsider (PDF).

Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten

Hovedmålsettingen med Kosthåndboken er å bidra til å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten. God kvalitet handler om forsvarlighet og at ernæringstiltak er tilpasset den enkeltes behov. Kosthåndboken ligger på Helsedirektoratets nettsider (PDF).

Hva er nytt?

Revidert underernæringsretningslinje

Revidert underernæringsretningslinje er ute på høring til 25. september 2021. Les høringsbrev og se utkastet til revidert retningslinje på Helsedirektoratets nettsider

Tiltakspakkene for sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste som ble utarbeidet for innsatsområdet forebygging av underernæring i det tidligere Pasientsikkerhetsprogrammet er innarbeidet i revidert versjon av underernæringsretningslinjen. Det er også utarbeidet en foreløpig skisse til et generisk driverdiagram for forebygging og behandling av underernæring basert på driverdiagrammene i tiltakspakkene.

Dersom du ønsker å få tilsendt de tidligere tiltakspakkene til I trygge hender 24-7 kan du få det ved å henvende deg til [email protected].

Ny nasjonal ernæringsstrategi

Regjeringen lanserte i mai 2021 en strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre som bor på sykehjem og eldre som mottar hjemmetjenester. Den nye strategien har tre innsatsområder:

  • systematisk ernæringsarbeid
  • tilstrekkelig og riktig kompetanse
  • en mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes individuelle behov og ønsker

Strategien i sin helhet og tiltakene i denne kan leses på regjeringens nettsider.

Helsedirektoratet har levert en plan for gjennomføring av strategien, som kan lastes ned og leses her: 
Last ned gjennomføringsplan: Ernæringsstrategi for eldre 2021-2023 (PDF)

Referanser

1. Riksrevisjonen. (2018-2019). Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen. Dokument 3:5. Riksrevisjonen. Hentet fra https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2018-2019/Tilgjengelighet-og-kvalitet-i-eldreomsorgen/

2. Helsetilsynet. (2013). Tilsyn med tjenester til eldre – satsing 2009-2012. Forebygging og behandling av underernæring. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsomrader/eldretilsynssatsing/forebygging-og-behandling-av-underernaring/

3. Førland, O og Rostad HM. (2019). Variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene. En kunnskapsoppsummering. Senter for omsorgsforskning. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2624074

4. Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/kommunale-helse-og-omsorgstjenester 

5. Nasjonalt råd for ernæring. Sykdomsrelatertunderernæring. Utfordringer, muligheter og anbefalinger. Helsedirektoratet, 2017. Tilgjengelig fra: Sykdomsrelatert underernæring.pdf (helsedirektoratet.no)

Fant du det du lette etter?

Sidene våre er under arbeid og vi vil gjerne bli bedre. Hvordan var det å bruke siden og savnet du noe? Gi tilbakemelding under (anonymt).