God utskrivningsprosess

En god utskrivningsprosess kjennetegnes ved at både pasient og pårørende opplever en sammenhengende behandlingskjede, hvor de får informasjon og har mulighet til å medvirke. Helsetjenesten bør arbeide systematisk for å forbedre informasjonsflyt, samhandling og opplæring av helsepersonell.

Innhold

Hva vet vi?

I utskrivningsprosessen er det et sammensatt utfordringsbilde i hele pasientforløpet fra pasienten blir henvist til oppfølging etter utskrivning.

Pasienter får for lite informasjon om behandlingen på sykehuset og hva som skal skje etter utskrivning, ifølge Helsetilsynets rapport: Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen (2016).

Helsetilsynet viste også alvorlig svikt i samhandlingen mellom sykehus og kommune, noe som også fremkommer av Riksrevisjonens rapport om ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføring av samhandlingsreformen (pdf, 2016).

Informasjonen som sykehusene sender til kommunen om utskrivning av pasienter har ikke en kvalitet som sikrer helhetlige og koordinerte pasientforløp, ifølge Riksrevisjonens rapport om helseforetakenes praksis for utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten (2018).

Den siste rapporten avdekker at sykehusene ikke følger godt nok opp at de ansatte kjenner til virkemidler og etterlever pålagte krav ved utskrivning av pasienter til kommunen.

Hva kan gjøres for å forbedre utskrivningsprosessen? 

Basert på rapportene nevnt over fra Riksrevisjonen og Helsetilsynet og innhentet informasjon fra helsepersonell og pasienter vil de viktigste tiltakene være:  

  • Sikre god informasjon og medvirkning av pasienter og pårørende.
  • Sikre god informasjonsflyt mellom sykehus og kommuner.
  • Ha klar fordeling av roller, ansvar og oppgaver mellom sykehus og kommuner.
  • Ha god ledelse og virksomhetsstyring i helsetjenesten.
  • Systematisk arbeid blant helsepersonell med kunnskap om og etterlevelse av gjeldende avtaler, regelverk, rutiner og prosedyrer i forbindelse med utskrivningsprosessen.

For å oppnå dette bør det arbeides lokalt med hvert enkelt punkt nevnt over. Til hjelp i arbeidet kan nasjonalt utviklede verktøy knyttet til utskrivningsprosessen brukes, disse er oppsummert under. 

KS arrangerer læringsnettverk for gode pasientforløp i perioden 2020-2023, slik at alle landets kommuner skal få tilbud om å delta. Målet er å sikre brukernes behov for å møte helhetlige, koordinerte og trygge tjenester.

Tiltakspakken for Trygg utskrivning kan du se her.

Verktøy

Teach Back-metoden lommekort. Teach Back-metode kan hindre reinnleggelser.

Folkehelseinstituttets forbedringsarbeid knyttet til "Hva er viktig for deg?" kommer med konkrete råd for å sikre pasient og brukers involvering og medvirkning i eget pasientforløp.  

Hvordan følge med?

Folkehelseinstituttets undersøkelse om pasientopplevelser (PasOpp-undersøkelser) publiser jevnlig svar på spørsmål til pasienter knyttet til utskrivningsprosessen.

Den nasjonale kvalitetsindikatoren epikrise-tid publiseres årlig og viser andel epikriser sendt fra sykehusene innen en og sju dager etter utskrivning.

Hva er nytt?

Nasjonale pågående arbeider for å forbedre utskrivningsprosessen er:

Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 omtaler utskrivingsprosessen og oppdraget gitt til Helsedirektoratet om å utrede ønsket innretning av utskrivningsprosessen. 

Direktoratet for e-helse sin kortversjon av veikart for nasjonale e-helseløsninger 2021-2025 (pdf) gir en oversikt over pågående nasjonale prosjekter og programmer innen e-helse. 

Dersom du ønsker å få tilsendt de tidligere tiltakspakkene til I trygge hender 24-7 kan du få det ved å henvende deg til [email protected].

Referanser

Helsedirektoratets henvisningsveileder er nasjonalt førende for hvilken informasjon en henvisning bør inneholde.

Direktoratet for e-helses veileder om bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp (pdf) beskriver retningslinjer for bruk av pleie- og omsorgsmeldingene i samhandling mellom kommuner, fastleger og helseforetak.

I Helse- og omsorgsdepartementet sin handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 (pdf) har regjeringen i tiltak nummer 5 beskrevet at Norsk forening for allmennmedisin sitt samhandlingsdokument mellom fastleger og sykehus (pdf) bør legges til grunn for arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Helsedirektoratets rundskriv pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer gir konkrete råd for hvordan pasientmedvirkning bør praktiseres.

Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk (pdf) for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene gir konkrete råd om bruk av tolk. 

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten angir i §6 g) helseforetakets plikt til å ha oversikt over brukererfaringer, og i § 7e) helseforetakets plikt til å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende.

Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter regulerer betaling for utskrivningsklare pasienter som blir værende innlagt i døgnopphold i helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et kommunalt tilbud.

Fant du det du lette etter?

Sidene våre er under arbeid og vi vil gjerne bli bedre. Hvordan var det å bruke siden og savnet du noe? Gi tilbakemelding under (anonymt).