Pasientsikkerhetskonferansen

Velkommen til Norges største møteplass for alle som er opptatt av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Årets konferanse avholdes 23. og 24. november 2023 på the Qube på Gardermoen.

Meld deg på nå!

Legg til rette for at alle kan jobbe pasient- og brukersikkert!

"Et system er perfekt utformet til å levere de resultatene det leverer", sier vi gjerne. Men hva betyr det? Hva vi gjør og hvordan vi gjør det blir påvirket av våre omgivelser. Hva har det å si for pasient- og brukersikkerheten? Måten vi organiserer virksomheter på og de forhold som arbeidet utføres i, er av betydning for hvordan helse- og omsorgstjenestene yter.

Etter parallellene og lunsj undersøker vi dette nærmere i plenum. Programmet oppdateres fortløpende. Følg med!

 

Parallellsesjoner

Alle parallellene gjennomføres i tidsrommet 08:30-11:30.

08.30-09.45 Messaninen, The Qube

Postervandring: Oppdater deg på hva som skjer innen pasient- og brukersikkerhet

Postere viser kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i praksis. De gir ulike aktører i pasient- og brukersikkerhetsarbeidet mulighet til å presentere ideer, planer eller studier, vise fram resultater og feire suksesser sammen med resten av konferansedeltakerne. Her får du mulighet til å nyte posterne i ro og mak eller, om du vil, slå av en prat med de som står bak ideene, resultatene eller suksessene. Posterne vil nemlig være bemannet i denne sesjonen. Ved å delta i denne sesjonen, vil du bli oppdatert, informert og inspirert. 

 

08.30-09.45 Kommer senere

Hvordan vet vi hvor mange og hvilke typer pasientskader vi har? Måling med Global Trigger Tool - nå og i framtiden

Helsedirektoratet

Pasientskader er en stor belastning for alle berørte og skadene utgjør en betydelig del av den globale sykdomsbyrden. Omfanget av pasientskader i somatisk spesialisthelsetjeneste måles med Global Trigger Tool (GTT). Metoden baserer seg på journalgjennomgang og søk etter triggere i journalen fra tilfeldig trukne sykehusopphold. Nordlandssykehuset har innført elektronisk triggersøk og et system for registrering og fremstilling av resultater. Kirurgisk divisjon på Akershus Universitetssykehus, bruker GTT-metoden på avdelingsnivå og har utviklet nye triggere. Helsedirektoratet leder et nasjonalt prosjekt for å videreutvikle metoden. Vi vil dele erfaringer fra dette og tanker om fremtidig bruk i andre deler av helsesektoren og ny teknologi. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

  • Få vite hvordan vi måler omfanget av pasientskader ved somatiske sykehus med GTT.

  • Få kunnskap om hva metoden er og hvordan den brukes nasjonalt, presentasjon fra to helseforetak og en sammenligning av norske og svenske resultater. 

  • Få innblikk i muligheter som ligger for pasientskade-overvåkning med GTT i fremtiden. 

Denne sesjonen passer best for sykehjem, spesialisthelsetjenesten - somatikk, psykisk helse og rus, ledere/stab, helsemyndigheter, studenter og pasienter, brukere og pårørende.

  • Ida Bakke
    Lege og rådgiver, Regional kompetansetjeneste for klinisk pasientsikkerhet, Helse Nord og Nordlandssykehuset HF
  • Berit Enoksen
    Spesialsykepleier og rådgiver, Regional kompetansetjeneste for klinisk pasientsikkerhet, Helse Nord og Nordlandssykehuset HF
  • Lena Bjerknes Larsen
    Spesialrådgiver, Akershus Universitetssykehus
  • Ellen Tveter Deilkås
    Overlege og seniorforsker på Akershus Universitetssykehus og seniorrådgiver på avdeling pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i Helsedirektoratet
08.30-09.45 Kommer senere

Kan rollekonflikter true pasientsikkerheten?

Arbeidstilsynet

Som ansatt i helsesektoren opplever mange å møte ulike forventninger og krav fra pasienter, pårørende og arbeidsgiver. Og ikke minst forventninger fra seg selv og egne faglige vurderinger. Denne type belastninger kan påvirke helse, sykefravær, motivasjon og turnover og dermed også kvaliteten på tjenestene. Å identifisere situasjoner der ansatte opplever uklare forventninger er nødvendig for finne gode tiltak. Både arbeidstakernes helse og kvaliteten på arbeidet påvirkes av hvordan vi organiserer og planlegger arbeidet. Det gir en bedre arbeidssituasjon om ledelse og ansatte sammen avklarer hvilke oppgaver som skal prioriteres, og hva som er godt nok. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

  • Lære mer om hvilke belastninger rollekonflikter kan gi og få en større forståelser for hvorfor temaet er viktig.

  • Få konkrete råd om hvordan man systematisk kan jobbe for å redusere denne type belastninger. 

  • Tips til verktøy for å utvikle og forbedre arbeidsmiljøet. 

Denne sesjonen passer for alle.

  • Veronica Mothes
    seniorrådgiver
    Arbeidstilsynet
  • Karin Scheel
    seniorrådgiver
    Arbeidstilsynet
  • Anne-Marthe Rustad Indregard
    førsteamanuensis
    Oslo Met
08.30-09.45 Kommer senere

Rekruttere og beholde kvalifisert personell - Hva må til?

Norsk sykepleierforbund og Fagforbundet

Skal helsevesenet ta godt vare på pasienten, må de også ta godt vare på de ansatte. I denne parallellsesjonen vil vi se på hva gode arbeidsmiljø og fagmiljø betyr for å beholde og rekruttere ansatte og komme med gode eksempler fra noen som får det til. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

  • Lære om hvordan man kan rekruttere og beholde personell.

  • Lære om hvorfor det er viktig for pasientsikkerhet å satse på fagmiljø og arbeidsmiljø. 

Denne sesjonen passer for alle.

Les mer om foredragsholderene her

  • Lill Sverresdatter Larsen
    Forbundsleder, Norsk sykepleierforbund
  • Kirsten Brubakk
    Sekretariatsleder for Sykepleiernes Samarbeid i Norden og ansatt i NSF
  • Iren Mari Luther
    Leder av Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet
  • Karoline Sol Danielsen
    Faghelsefagarbeider ved Barne- og ungdomsklinikken, Helse Vest
08.30-09.45 Kommer senere

Digitalisering og pasientsikkerhet (Del 1 av 2)

Helsetilsynet og Direktoratet for e-helse

Sesjonen vil vise trender av digital transformasjon i et bredere bilde, både som mulighet og hvor vi må ha oppmerksomhet på for ikke å tråkke feil.

Digitale innbygger- og helsepersonelltjenester inngår i økende grad i nødvendige og forsvarlige helsetjenester. Disse blir sett på som viktige for forbedringer i tjenestene og fremtidig bærekraft i helse- og omsorgssektoren.

Digitaliseringen av helse- og omsorgshjelpen gir oss gode muligheter til å utvikle likeverdige tjenester av god kvalitet. Men dette fordrer god digital kompetanse for å kunne håndtere hverdagens juridiske, organisatoriske, semantiske og teknologiske aspekter som utfordrer pasientsikkerheten. 

I sesjonen får du møte fageksperter på ulike områder når det gjelder digital utvikling, utfordringer og ikke minst muligheter. Vi får høre om kunstig intelligens, og denne nye teknologiens muligheter og fallgruver. Sesjonen gir innspill på hvordan vi kan være godt forberedt på fremtidens digital løsninger, som ivaretar personvern og ikke minst hvordan vi kan være med å påvirke både valg av løsninger og innhold.

Ved å delta på denne sesjonen vil du få innblikk i: 

  • Digital kompetanse og pasientsikkerhet. 

  • Muligheter og ulemper. 

  • Digital inkludering. 

Denne sesjonen passer for alle, men det er en fordel med erfaring fra innføring, bruk og evaluering av digitale løsninger. 

Les mer om foredragsholderene her

  • Jon-Torgeir Lunke
    Seniorrådgiver, Divisjon strategi, Direktoratet for e-helse
  • Anne Gerd Granås
    Professor ved farmasøytisk institutt UiO og prof. II ved Nasjonalt senter for e-helseforskning
  • Ishita Barua
    Chief Medical Officer i en healthtech-startup
  • Birgitte Jensen Egset
    Juridisk direktør i Direktoratet for e-helse
08.30-09.45 Kommer senere

Team som arbeidsform – strukturert tverrfaglig oppfølging av personer som har behov for koordinerte tjenester​

Helsedirektoratet

Strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam er en arbeidsform som med utgangspunkt i brukers behov skal bidra til målrettet og koordinert innsats slik at nytten av helse- og velferdstjenester bedres. Personer med behov for tjenester fra flere ulike aktører trenger at tjenestene samarbeider godt. Strukturert tverrfaglig teamarbeid bidrar til å fremme samhandlingen rundt og med bruker, styrke faglig kompetanse og kvalitet og er viktig for å bygge et helhetlig tjenestetilbud. Kommuner som har deltatt i pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam og Helsedirektoratet, deler erfaringer og resultater fra et systematisk utviklingsarbeid gjennom fem år. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

  • Se nytten og gevinster av strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam som en generisk arbeidsform for oppfølging av personer med store og sammensatte behov uavhengig av alder og diagnose. 

  • Bli inspirert og lære av viktige erfaringer fra pilotkommune om hvordan oppfølgingsteam kan innarbeides som god praksis i tjenestene. 

Denne sesjonen passer best for ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene i både kommuner og sykehus som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. 

  • Elin Mikkelsen Bakka
    Rådgiver helse og omsorg /Folkehelsekoordinator, Suldal kommune
  • Jarle Nortdtveit Åsheim
    Fysioterapeut og prosjektmedarbeider, Suldal kommune
  • Kjell-Arne Nordgård
    Kommuneoverlege, Kinn kommune
  • Trude Gulbranson
    Leder av koordinerende enhet, Kinn kommune
08.30-09.45 Kommer senere

Slik bidrar tilsyn til forbedring

Helsetilsynet

Helsetilsynet skal bidra til at pasient- og brukersikkerheten er god, at områder der det er risiko for svikt avdekkes og at dette er kjent for ansatte og ledere i helsetjenesten, slik at befolkningen har tillitt til helsetjenesten generelt og til de som jobber der. Helsetilsynet har gjennom planlagte tilsyn, behandling av saker og varsler etter alvorlige hendelser, viktig kunnskap som kan bidra til læring og kvalitetsforbedring. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du få:

  • Innsikt i Helsetilsynets ansvar, metoder og funn. 

Denne sesjonen passer for alle.

Les mer om foredragsholderene her

  • Heidi Merete Rudi
    Konstituert direktør i Helsetilsynet
  • Anders Haugland
    Juridisk direktør, Helsetilsynet
  • Siri Bækkevold
    Avdelingsdirektør avdeling for tilsyn med barnevern, sosial og helsetjenestene, Helsetilsynet
  • Einar Hovlid
    Fagdirektør for kunnskap og analyse, Helsetilsynet
08.30-09.45 Kommer senere

Få det til å skje!

Dyrøy kommune, USHT i Viken/Buskerud og Lovisenberg Omsorg

Erfaringsdeling med Dyrøy kommune, USHT i Viken/Buskerud og Lovisenberg Omsorg 

Dyrøy kommune:
Forbedringsarbeid og fagutvikling avhenger av at ansatte er engasjert. Hvordan har vi i en liten kommune jobbet for å skape og opprettholde en kultur for læring? 

Lovisenberg Omsorg:
Bygging av forbedringskultur gjennom undervisning til alle ansatte og oppbygging av forbedringsteam på kliniske og støttende enheter. Nøkkelord: engasjement, forbedringskunnskap, postpandemi-fatigue og læring. 

USHT Viken (Buskerud):
Deres mål er å være en pådriver for å styrke kommunenes kvalitetsarbeid, gjennom å gi kompetanse til å jobbe langsiktig og systematisk med forbedrings- og implementeringsarbeid. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

  • Få kunnskap om tre organisasjoners løsninger for å drive kvalitetsforbedring i pleie- omsorgstjenester.

  • Se en sammenligning av løsningene i de tre forskjellige kontekstene.

  • Få resultater fra tre organisasjoners løsninger for å drive kvalitetsforbedring i pleie- omsorgstjenester.

Denne sesjonen passer for alle.

  • Noeline Goos
    Enhetsleder pleie og omsorg i Dyrøy
  • Live Sæbbe
    Sykepleier ved Dyrøy omsorgssenter
  • Karl Johan Olsen
    Kommunalsjef Helse og omsorg, Dyrøy kommune
  • Trine Kolshus Søberg
    Kvalitet- og fagutviklingssykepleier, Smestadhjemmet, driftet av Lovisenberg Omsorg AS
  • Maiken Bjerke Larsen
    Sykepleier og daglig leder, Marie Treschow Sykehjem i Tønsberg, driftet av Lovisenberg Omsorg AS
  • Stephan Ore
    Seniorrådgiver og overlege, Lovisenberg Omsorgs 10 sykehjem
  • Line Ek Andreassen
    Fag- og gjennomføringskoordinator, USHT Viken (Buskerud)
  • Nadine Mielke
    Fag- og gjennomføringskoordinator, USHT Viken (Buskerud)
  • Synnøve Sæther
    Leder for USHT Viken (Buskerud)
  • Sinthuja Raieswaran
    Helsefagarbeider ved Rødtvet sykehjem, driftet av Lovisenberg Omsorg AS
08.30-09.45 Kommer senere

Forbedringsverksted: Gjør endringsideér om til praksis med PDSA (Del 1 av 2)

Akershus universitetssykehus

Har du opplevd at endringsidéen ikke fungerte perfekt på første forsøk? PDSA-sykluser er motoren for å gjøre idéer til praksis i en kompleks virkelighet, samtidig som vi jobber oss gjennom hindringene vi møter underveis. Forskning viser stort potensial for å gjøre småskalatestingen bedre, og dermed få større utbytte av forbedringsarbeidet. I denne økta gir vi praktiske eksempler på PDSA småskalatesting i den kliniske hverdagen på AHUS, vi ser på hva forskningen sier, og hvordan du kan lykkes med småskalatesting i egen virksomhet. I sesjon to øver vi på PDSA-sykluser og vekker konkurranseinstinktet. Vi anbefaler å delta på begge sesjonene. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

  • Dypere forståelse for PDSA som metode. 

  • Tips til å lykkes med småskalatesting. 

  • Inspirasjon til å bruke metoden aktivt til å teste endringsideer i praksis. 

Denne sesjonen passer for alle.

  • Pål Jostein Didriksen
    Spesialrådgiver kvalitetsforbedring, Akershus universitetssykehus HF
  • Nina Mickelson Weldingh
    Prosjektleder, Akershus universitetssykehus HF
  • Birgitte Breistein
    Spesialist i klinisk pedagogikk ved BUP Grorud, Akershus universitetssykehus
10.15-11.30 Kommer senere

Forbedringsverksted:  Øvelse i å gjøre endringsidéer om til praksis med PDSA (Del 2)

Akershus universitetssykehus

PDSA-sykluser er motoren for å gjøre idéer til praksis i en kompleks virkelighet, samtidig som vi jobber oss gjennom hindringene vi møter underveis. Forskning og erfaring viser at mange PDSA-sykluser ikke utnytter metodens fulle potensial. Dette skal vi øve på å gjøre bedre i denne økta, ved å vekke konkurranseinstinktet og bruke en praktisk øvelse som hittil har vært lite brukt her til lands. Du vil samtidig få øvelse i å veilede i småskalatesting. I den foregående sesjonen går vi grundigere inn på det faglige grunnlaget for metoden. Vi anbefaler derfor å delta på begge sesjonene. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

  • Trening i systematisk gjennomføring av PDSA-sykluser. 

  • Trening i å veilede i småskalatesting. 

  • Trening i å hente læringsutbytte og måle resultat. 

Denne sesjonen passer alle, men det er en fordel å ha deltatt på del 1.

  • Pål Jostein Didriksen
    Spesialrådgiver kvalitetsforbedring, Akershus universitetssykehus HF
10.15-11.30 Kommer senere

Digitalisering og pasientsikkerhet (Del 2)

Helsetilsynet og Direktoratet for e-helse

Sesjonen tar opp utfordringene med digitalt utenforskap og hvordan vi skal sørge for at de digitale løsningene vi velger når brukerne på en tilfredsstillende måte. Du får også innblikk i dagsaktuell teknologi og bruk av kunstig intelligens i klinikken. Du får et innblikk i hvordan innføringen av Helseplattformen innvirket på pasientsikkerheten. Du vil også få innføring og innsikt i hvordan tilsynsmyndigheten jobber, og resultater Helsetilsynet har fra tilsyn med medisindispensere til pasienter som bor hjemme. På denne sesjonen blir funnene presentert, men ikke minst de gode løsningene diskutert.

Ved å delta på denne sesjonen, vil du få innblikk i: 

  • Digital kompetanse og pasientsikkerhet. 

  • Muligheter og ulemper. 

  • Digital inkludering. 

Denne sesjonen passer best for alle, men det er en fordel med erfaring fra innføring, bruk og evaluering av digitale løsninger. 

Les mer om foredragsholderene her

  • Lisbeth Normann
    Seniorrådgiver, avdeling for tilsyn med barnevern, sosial og helsetjenestene, Helsetilsynet
  • Elin Thygesen
    Professor ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder og faglig leder for Senter for e-helse
  • Bjørn Anton Graff
    Forsknings- og innovasjonsansvarlig i Klinikk for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken
  • Erik Granberg
    Seniorrådgiver, avdeling for operativt tilsyn. Intensivsykepleier og mastergrad i Helseinformatikk
  • Tone Blørstad
    Seniorrådgiver, avdeling for operativt tilsyn, Helsetilsynet
10.15-11.30 Kommer senere

Kan generalist- og spesialistkompetanse sammen bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten?

Helsedirektoratet

Sesjonen tar for seg hvordan vi ved å kombinere generalist og spesialistkompetanse sammen bidrar til bedre kvalitet i tjenestene og økt pasientsikkerhet. Som deltager får du lære mer om tverrfaglig samarbeid i praksis, oppgavedeling i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv, nye samarbeidsformer og økt bærekraft gjennom tverrfaglig tjenesteutvikling i praksis. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

  • Få innsikt i at spesialist- og generalistfunksjon må gå hånd i hånd for kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene fremover. 

  • Få inspirasjon til handling og kunnskap om viktigheten av: tverrfaglig samarbeid i praksis, oppgavedeling i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv, nye samarbeidsformer og økt bærekraft gjennom tverrfaglig tjenesteutvikling i praksis. 

Denne sesjonen passer best for sykehjem, hjemmetjeneste, prehospitale tjenester, tillitsvalgte, helsemyndigheter, studenter, pasienter, brukere og pårørende.

  • Nina Beate Andfossen
    Førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning, øst Institutt for helsevitenskap i Gjøvik, Fakultet for medisin og helsevitenskap
  • Rose Mari Olsen
    Senterleder/Professor Senter for omsorgsforskning, midt Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Nord universitet
  • Ingrid Taylor
    Førsteamanuensis
    Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge
  • Jan-Eilert Pedersen
    Spesialist i klinisk allmennsykepleie (AKS) og leder AKS-team Notodden kommune
  • Lars Erik Aaker Brunæs
    Kommuneoverlege Notodden kommune, tidligere fastlege
  • Bjørn-Erik Mørk
    Professor i innovasjon ved BI Research Center Leader for Healthcare Management, Program Director Healthcare Management Department of Strategy and Entrepreneurship
10.15-11.30

Hvordan lykkes med implementering av pasientsikkerhetstiltak?

Helse Bergen HF

I alt forbedringsarbeid er det viktig å tilpasse implementeringsaktiviteter til det enkelte tiltaket og omgivelsene. Dette gjelder både for å planlegge hva som konkret skal gjøres, men også for å dimensjonere aktiviteter og ressursbruk opp mot ønsket mål. Men hvilke aktiviteter og faktorer har betydning for å lykkes med implementering av pasientsikkerhetstiltak? Dette er en workshop der deltakerne blir kjent med hvilke aktiviteter, verktøy og faktorer som har vist effekt ved innføring av tre konkrete pasientsikkerhetsinitiativ; 1) Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret tilstand, 2) Antibiotika styring, og 3) Legemiddelsamstemming. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

  • Få innsikt i hvordan kvalitetsforbedrings- og  implementeringsarbeid henger sammen. 

  • Kjenne til ulike verktøy som kan benyttes i implementeringsarbeid. 

  • Kjenne til hvordan implementeringsaktiviteter kan benyttes i egen organisasjon. 

Denne sesjonen passer for alle, inkl. klinikere, stabspersonell og ledere med ulikt ansvar for innføring og oppfølging av tiltakene. Det kan være nyttig å kjenne til en av de tre tiltakspakkene nevnt over.

  • Jonas Torp Ohlsen
    Overlege anestesi ved Intensivmedisinsk seksjon, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssykehus og PhD stipendiat, UiB
10.15-11.30 Kommer senere

Autonomi på jobb. Skal helsevesenet være unntaksbransje?

Helsedirektoratet

Høye krav i jobben er engasjerende så lenge man opplever å ha innflytelse over oppgavene, men belastende når man opplever lite autonomi og innflytelse. Rapporter fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at medarbeidere i helse- og omsorgssektoren kommer generelt dårligere ut enn andre bransjer når det gjelder opplevelsen av autonomi, samtidig som de opplever høye krav. Kan større med- og selvbestemmelse være en nøkkelfaktor for å minske belastningene helsepersonell opplever? Og bidra til å rekruttere og beholde helsepersonell? Kan tillitsreformen bety en forskjell her?

I sommer har det vært brede diskusjoner blant leger og psykologer om arbeidsbelastninger og bærekraftige arbeidsforhold. Initiativtaker til diskusjonen blant psykologene er en av innlederne på denne sesjonen, sammen med en fra interessegruppen #legermåleve. De vil dele innspill de har fått og sine tanker spesielt om betydningen av autonomi. STAMI innleder om temaet fra et forskerperspektiv og deler hva deres data sier om hvordan det står til i helse- og omsorgsbransjen. Til slutt får vi et konkret eksempel fra tjenesten om arbeidet med tillitsreformen og med å gi medarbeidere økt autonomi i jobben.

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

  • Bedre forstå hvilken betydning autonomi på jobb har for å minske belastninger
  • Bli inspirert og få ideer til hva som kan gjøres
  • Selv kunne gi innspill

Denne sesjonen passer for alle.

  • Andrea Rørvik Marti
    Forsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
  • Kaja Asbjørnsen Betin
    Prosjektleder Lovisenberg sykehus og psykolog i privat praksis
  • Margrethe K. Espegren
    Overlege, Radiologisk avdeling, Sørlandet sykehus
  • Karla Robles Larsen
    Leder for utvikling og implementering, Bydel Østensjø, Oslo kommune
10.15-11.30 Kommer senere

Uønsket variasjon, kvalitet og retningslinjer i helsetjenesten

Den norske legeforening

Nasjonale kvalitetsregistere har påvist uønsket variasjon i norsk helsetjeneste. Men hva er riktig nivå? Vi diskuterer og gir praktiske råd til å øke kvalitet når det er påvist uønsket variasjon i tjenesten. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

  • Hva er uønsket variasjon? 

  • Hvordan vet vi hva som er riktig? 

  • Hva gjør vi for å bli gode nok? 

Denne sesjonen passer for alle.

  • Michael Bretthauer
    Professor ved Oslo universitetssykehus og leder i Legeforeningens utvalg for kvalitet og pasientsikkerhet
  • Mette Kalager
    Leder i Forening for Leger i Vitenskapelig stilling (LVS) og professor ved Universitet i Oslo
  • Lise M. Helsingen
    Lege og førsteamanuensis, UiT Norges arktiske Universitet og Universitetet i Oslo
  • Trine Olsen
    Klinikkdirektør, Bærum sykehus og førsteamanuensis, UiT Norges arktiske Universitet
  • Ellen Tveter Deilkås
    Overlege og seniorforsker på Universitetssykehus i Akershus og seniorrådgiver i Helsedirektoratet
10.15-11.30 Kommer senere

Utsatte barn og unge med særlige behov - hvordan bidra til tidlig oppdagelse og tverrfaglig oppfølging

Helsedirektoratet

God samhandling på tvers av tjenester er svært viktig for å hjelpe utsatte barn og unge. Flere nye tiltak er etablert for å styrke samarbeid og tverrfaglighet, for å bedre barns tilgang til helsehjelp. Hvorfor er det viktig? Hvordan få best mulig samhandling? I sesjonen presenteres sammenheng mellom tann- og munnhelse og vold og seksuelle overgrep, funn om hvilke barn som ikke møter på Helsestasjon og Helsetilsynets gjennomgang av saker der barn i barnevernsinstitusjon har mistet livet. Nasjonalt forløp for barnevern presenteres som grunnmuren i samhandling mellom helse- og barnevern, så barn får nødvendig helsehjelp og riktig tiltak fra barnevernet. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

  • Bli oppdatert på ny kunnskap om utsatte barn og unge som har behov for helsehjelp og hvor viktig samhandling er for å lykkes.
  • Få kunnskap om behovet for psykisk helsehjelp for barn som bor i barneverninstitusjon,  og utfordringer i samarbeid mellom helsetjenester og barnevern rundt disse barna.
  • Lære hvordan alle barn folkeregistrert i en kommune kan sikres et tilbud på helsestasjonen.
  • Lære hva nasjonalt forløp for barnevern er og hvordan bruke forløpet som et verktøy til å styrke samarbeidet mellom barnevern og helsetjenesten, til å bedre barn i barnevernets tilgang til helsehjelp

Denne sesjonen passer best for alle som jobber med barn og unge.

Les mer om foredragsholderene her

  • Kristine Misvær Stenbeck
    Rådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet
  • Kjersti Bratberg Gautvik
    Seniorrådgiver, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
  • Julie Toft
    Tannlege, spesialist i pedodonti, forsker på Kompetansesenteret Tannhelse Midt
  • Anne Rønneberg
    Tannlege, spesialist i pedodonti, førsteamanuensis og klinikksjef ved Klinikk for allmenn odontologi – barn, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
  • Unni Mette Stamnes Köpp
    Barnelege og forsker, Sørlandet sykehus og seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet
  • Ingfrid Vaksdal Brattabø
    Forsker, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland
  • Camilla Sønnichsen Kayed
    Seniorrådgiver, avdeling for tilsyn med barnevern, sosial og helsetjenestene, Helsetilsynet
  • Kristine Hartvedt
    Seniorrådgiver, avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet
  • Kathrine Haarstad
    Seniorrådgiver, avdeling for tilsyn med barnevern, sosial og helsetjenestene, Helsetilsynet
10.15-11.30 Kommer senere

Forbedringsarbeid i praksis: Forbedringsprosjekt som læringsaktivitet i spesialistutdanningen for leger

Helsedirektoratet

Har du lyst til å se hvordan forbedringsarbeid i praksis kan innlemmes i utdanning? I spesialistutdanningen for leger anbefaler Helsedirektoratet at legene i spesialisering gjennomfører en oppgave i forbedringsarbeid som en læringsaktivitet. Aktiviteten er relatert til læringsmål som omhandler kvalitet og pasientsikkerhet. I denne parallellsesjonen vil noen leger i spesialisering fortelle om sine prosjekter, og hva de har lært underveis. Det vil også bli tid til diskusjon etter hvert innlegg. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

  • Lære mer om hvordan forbedringsprosjekter kan knyttes til læringsmål og utdanning.

  • Få presentert flere konkrete eksempler på forbedringsprosjekter. 

  • Få presentert hva legen i spesialisering har lært underveis. 

Denne sesjonen passer best for allmennleger, andre leger og alle som er interessert i forbedringsarbeid. 

Les mer om foredragsholderene her

  • Nicolas Øyane
    Fag- og innovasjonsdirektør i Stiftelsen senter for kvalitet i legetjenester (SKIL)
  • Brita Pukstad
    Prodekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU og utdanningskoordinerende overlege ved St. Olavs hospital som (UKO)
  • Hanna Sofia Rydlöv
    Kommuneoverlege i Trysil kommune
10.15-11.30 Kommer senere

Antibiotikaresistens: Hvordan tverrfaglig kvalitetsarbeid bidrar til riktigere antibiotikabruk - DU kan gjøre en forskjell!

Helsedirektoratet

Antibiotikaresistens er en enorm helsetrussel. Riktig bruk av antibiotika er avgjørende for å bremse at livsviktige medisiner mister sin effekt. Denne parallellsesjonen handler om hvordan tverrfaglig kvalitetsarbeid med ulike yrkesgrupper fører til riktigere og bedre antibiotikabruk. Vi vil blant annet fokusere på sykepleieres viktige roller i forbindelse med antibiotikaforskrivning, både i sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Vi vil også vise dere hvordan riktig bruk og tolkning av laboratorieprøver bidrar til bedre antibiotikabruk. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

  • Lære mer om tverrfaglig kvalitetsarbeid for antibiotikastyring på sykehus. 

  • Hvordan hjemmetjenesten og fastlegene sammen kan bidra til riktigere antibiotikabruk. 

  • Hvordan din bruk av laboratorietjenester påvirker antibiotikaforskrivning i sykehjem og hjemmetjeneste.

Denne sesjonen passer best for ledere og stab i primærhelsetjenesten, sykehjem, hjemmetjeneste, spesialisthelsetjenesten - somatikk og ledere/stab.

  • Sigurd Høye
    Førsteamanuensis og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin, Universitetet i Oslo og allmennlege, Fagerborglegene
  • Mette Christophersen Tollånes
    Overlege ved Noklus, assisterende kommuneoverlege i Bergen kommune og professor II ved Universitetet i Bergen
  • Christina Brekke
    Farmasøyt, Sykehusapoteket i Bergen, Antibiotikateamet i Helse Bergen
  • Frode Lindemark
    Overlege, Lungeavdelingen, Helse Bergen
  • Anine Bernhoft Langeland
    Fagsykepleier, infeksjonsseksjonen, Helse Bergen og Nasjonalt Senter for Antibiotikabruk i Sykehus

Plenum

Programmet varer fra 12:30-14:30. Innlegg og samtaler sendes digitalt. 

00.00 Plenumssalen

…frels oss fra det vonde – fra håp til en aktivt lærende organisasjon

Asbjørn Hide

Mennesker er feilbarlige og vil alltid kunne begå feil. Et innebygget sikkerhetsnett gjør at vi fanger opp feil som har eller kunne ha ført til uheldige hendelser. Men vi må også sikre læring for å forebygge! Både av det som har gått eller kunne gått galt, og av det vi gjør som fungerer bra. En virksomhet som klarer å omsette uønskede hendelser og gode eksempler til læring som fører til endring, kalles en lærende organisasjon.

Hvem skal vi høre fra?

I denne sesjonen skal vi få høre fra Aker BP, om deres kultur og hvordan de er organisert. Til oss kommer Asbjørn Hide, Fagleder og myndighetskontakt i Aker BP. Asbjørn har over 30 års erfaring fra oljebransjen, er utdannet sivilingeniør og har innehatt stillinger i HMS-avdelingen, i Drift og i HR. Som både individuell bidragsyter og som leder. Hele veien har han hatt et brennende hjerte for sikkerhetsarbeid.

På konferansen skal han belyse hvordan læring av egne og andres feil påvirker sikkerhetsarbeidet i egen organisasjon, hvilke prosesser som underbygger dette, og hvilke resultater det har gitt. Han skal også reflektere litt over hvor gode de faktisk er. Vår hypotese er at vi i helse- og omsorgstjenesten høste av denne bransjens erfaringer, og ta det med hjem til oss selv!

  • Asbjørn Hide
    Fagleder HMS – Myndighetskontakt
    Aker BP ASA
00.00 Plenumssalen

Lovisenberg Diakonale Sykehus - et lærende sykehus

Monica Bukkøy Kjetland

Å fremme psykisk helse og trivsel blant ansatte, skaper kvalitet og økt pasient- og brukersikkerhet i behandlingen. En trygg ansatt, er en trygg pasient! Legger vi til rette for at ansatte kan delta i og dele sine erfaringer med utvikling og forbedring av tjenestene, og gjør dem i stand til å uttrykke sine meninger klart og tydelig, utvikler vi talentfulle medarbeidere! Slik skaper vi bærekraftige virksomheter.

Hvem skal vi høre fra?

Lovisenberg Diakonale Sykehus skal over en fireårsperiode jobbe systematisk med utviklings- og forbedringsarbeid. Til dette har de valgt å følge Magnet-modellen, en modell som retter seg mot både arbeidsmiljø, ansattes helse, pasientbehandling, pasientsikkerhet og organisatoriske forhold. Til oss kommer de for å fortelle om sine erfaringer med å organisere og drifte virksomheten på en måte som sikrer et lærende sykehus.

Lovisenberg Diakonale Sykehus AS er lokalsykehus med omtrent 2300 ansatte som gir tilbud innen indremedisin og psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for flere bydeler i Oslo. De gir også tilbud til hele landet innen planlagt kirurgisk virksomhet og har særskilte funksjoner som det nasjonale oralmedisinske kompetansesenteret TAKO og Lovisenberg Lindring og Livshjelp.

  • Monica Bukkøy Kjetland
    prosjektleder
    Lovisenberg Diakonale Sykehus
00.00 Plenumssalen

Resiliens - tilpasningsevne og motstandskraft i helsevesenet

Siri Wiig

Siri Wiig er professor i kvalitet og sikkerhet i helsesystemer og Senterleder for SHARE (Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten) ved Universitetet i Stavanger. Siri er utdannet sikkerhetsforsker og forsker på hvordan helsetjenesten vanligvis klarer å gi sikre tjenester med god kvalitet til pasienter, brukere og pårørende. Forskningen omhandler hvordan praksisfeltet er forberedt på og håndterer risiko og uønskede hendelser, og hvordan helsetjenesten og aktørene lærer av det som går bra og når det går galt.

Hva skal hun snakke om?

Adaptiv kapasitet og resiliens i helse- og omsorgstjenesten er nye begreper som blir mer og mer kjent i sektoren. Her vektlegges hvordan tjenesten og aktørene hele tiden må gjøre tilpasninger for å gi tjenester med høy kvalitet. Men hva er dette egentlig og hva sier forskningen? Innlegget vil ta for seg hvor denne forskningen står i dag, hvilke utfordringer som finnes og hva vi kan forvente oss fremover.

  • Siri Wiig
    professor i kvalitet og sikkerhet i helsesystemer
    SHARE Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved Universitetet i Stavanger
00.00 Plenumssalen

Ferdig snakka! Hva gjør vi?

Flere deltakere

Alle virksomheter må utvikle seg mot å bli lærende organisasjoner hvis vi skal kunne møte morgensdagens utfordringer med rett rygg. Dette er først og fremst et lederansvar, og definert som en plikt i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Vi har invitert ledere og eksperter som skal snakke om hvordan vi må designe virksomhetene for at de ansatte skal kunne gjøre en god jobb! Her får du høre om alt det du ikke visste om hva som kjennetegner lærende organisasjoner.

  • Cecilie Haraldseid-Driftland er postdoktor kandidat, og har lang erfaring med og kunnskap om resiliens i helse- og omsorgstjenesten. Ikke minst er hun ekspert på lærende organisasjoner.
  • Tone Ikdahl er administrerende direktør og skal lose Lovisenberg Diakonale Sykehus gjennom deres reise mot en lærende organisasjon. 
  • Asbjørn Hide er Fagleder – Myndighetskontakt i Aker BP vil belyse hvordan læring av egne og andres feil får påvirke sikkerhetsarbeidet i egen organisasjon, hvilke prosesser som underbygger dette samt hvilke resultater det har gitt.

Og mange flere! Deltakere presenteres fortløpende.

  • Cecilie Haraldseid-Driftland
    postdoktor kandidat og assosiert professor
    Universitetet i Stavanger
  • Tone Ikdahl
    administrerende direktør
    Lovisenberg Diakonale Sykehus
  • Asbjørn Hide
    Fagleder HMS – Myndighetskontakt
    Aker BP ASA
00.00 Plenumssalen

Kan det beste bli det godes verste fiende?

Minna Johansson

Minna Johansson har en PhD og har vært allmennlege. Hun driver nå et internasjonalt forskningssamarbeid ved Global Center for Sustainable Healthcare. Deres visjon er å skape en plattform for samarbeid preget av generøsitet, nysgjerrighet og kreativitet. Slik ønsker de å bidra til å utvikle en ny måte å tenke rundt menneskelige, økonomiske og miljømessige ressurser i helse- og omsorgstjenesten. 

Hva skal hun snakke om? 

Minna er opptatt av tid! Hvor mye tid trenger vi for å gjøre en god jobb? Hun skal snakke om hvordan en tsunami av retningslinjer, kvalitetsprogrammer og andre insitamenter – alle med gode intensjoner - kanskje samlet sett skaper en risiko for at vi faktisk reduserer pasient- og brukersikkerhet i tjenestene, ikke bedrer den. Sammen med Gordon Guyatt fra Mcmaster Univerisity og Victor Montori fra Mayo Klinikken har hun tatt til orde for å inkludere en vurdering av tidsbruk når retningslinjer skal utvikles og implementeres. 

  • Minna Johansson
    allmennlege og PhD
    Global Center for Sustainable Healthcare, Cochrane Sverige, Gøteborg universitet
00.00 Plenumssalen

Hvem er jeg i dette lærende systemet?

Flere innledere

En helse- og omsorgstjeneste består av ulike prosesser, utstyr og kompleks sosial samhandling som alle påvirker hvordan systemet yter. Men først og fremst består det av folk! Hva trenger de for å jobbe pasient- og brukersikkert?

Hva skal vi få høre mer om?

Vi løfter ulike stemmer som forteller hva de ønsker seg og har behov for – rett og slett "5 på gata"! Deretter skal vi snakke om de ansatte og hvilke utfordringer og muligheter de står overfor. Vi skal reflektere over pasient- bruker og pårørendes som en selvstendig aktør, og få noen refleksjoner fra de som står godt plantet i midten av det hele, nemlig førstelinjeledere. Alle er de brikker i et kart, med viktige roller og ansvar som må understøttes.

Hvem skal vi få høre fra?

  • Lill Sverresdatter Larsen er utdannet sykepleier, har master i helsefag og doktorgrad i helsevitenskap. Hun ble valgt til leder av Norsk Sykepleierforbund i 2019.
  • Anne-Karin Rime er spesialist i indremedisin og anestesiologi og har en mastergrad i ledelse fra Universitet i Oslo. Rime har vært president i Den norske legeforening siden 2021.
  • Iren Mari Luther er utdannet sykepleier. Hun startet som hjelpepleier, har tatt lederutdanning og videreutdannet seg etter hvert som sykepleier for å få lederjobber. I 2022 ble hun gjenvalgt som leder av yrkesseksjon

Programmet oppdateres fortløpende.

  • Lill Sverresdatter Larsen
    Forbundsleder
    Norsk sykepleierforbund
  • Anne-Karin Rime
    president
    Den norske legeforening
00.00 Plenumssalen

Fra ord til handling: Et internasjonalt perspektiv

Jason Leitch

Professor Jason Leitch er en profilert leder i den skotske delen av det statlige helsevesenet i Storbritannia (NHS Scotland). Han har arbeidet for skotske myndigheter siden 2007, og ble i januar 2015 utnevnt som National Clinical Director i det skotske "Health and Social Care Directorate". Av utdanning er han tannlege og har jobbet som Consultant Oral Surgeon i Glasgow.  

Jason er en kjent stemme innenfor kvalitetsforbedring og inspirert mange med sine ofte humørfylt og spenstige foredrag. Han har i mange år jobbet med kvalitetsarbeid, pasientsikkerhet og særlig personsentrerte tjenester. I tillegg er han tilknyttet Institute of Healthcare Improvement (IHI) i USA.

Hva skal han snakke om?

Helsetjenestene i Skottland har vært på en lang forbedringsreise, og har over 50 års erfaring med ulike implementeringsaktiviterer. Gjennom en egen struktur, støtter myndighetene i dag opp under mye av det forbedringsarbeidet som pågår (Improvement Hub, ihub).

Jason vil oppsummere konferansen og gi sitt perspektiv på den røde tråden - fra ord til handling. Han vil løfte noen viktige betraktninger, og gi oss eksempler på hva dette har betydd og vil bety fremover.

  • Professor Jason Leitch CBE
    National Clinical Director
    Scottish Government, Scotland