Pasientsikkerhetskonferansen

Jeffrey Braithwaite er en internasjonalt anerkjent professor, kjent for sitt arbeid med å undersøke og bidra til systemforbedring. Han er rådgiver for, WHO, OECD og forskningsgrupper rundt om i verden.

Den australske professoren har ekspertise innen kultur og struktur, ledelse og endring i helsesektorens organisasjoner, kvalitet og sikkerhet i helsevesenet, standarder og akkreditering, helsesektorreform i internasjonal sammenheng og restrukturering av helsetjenester.

Hans siste forskning dreier seg om fremtiden for helse- og omsorgstjenesten frem til 2030 med fokus på lærende helsesystemer; hvordan bruke implementeringsvitenskap og hvordan helse- og omsorgstjenesten skal takle klimaendringer.

Hva skal han snakke om på Pasientsikkerhetskonferansen?

Vi kan forutsi at kommende ti-år vil være like turbulent og utfordrende for globale helsesystemer som tidligere tider.
Rask spredning av nye epidemier vil utfordre eksisterende infrastruktur for behandling og folkehelse.
Globale klimaendringer vil føre til flere dødsfall enn noen gang før. Helseutgiftene vil vokse etter hvert som nasjoner søker å ta vare på flere aldrende borgere med kroniske lidelser. Ulik tilgang til helsetjenester vil fortsatt være en stor utfordring.
I møte med denne sammensatte blandingen av utfordringer vil Braithwaite gi oss et bilde av hvordan helsesystemene vil tilpasse seg og se ut i 2030?

Bakgrunn

• Professor Braithwaite har bidratt til over 775 refererte publikasjoner.
• Han har utgitt 16 bøker og har presentert på internasjonale og nasjonale konferanser, workshops og seminarer ved mer enn 1385 anledninger, inkludert 129 hovedtaler.
• Forskningen hans vises i tidsskrifter som The BMJ, JAMA, The Lancet, Social Science & Medicine, BMJ Quality & Safety og International Journal for Quality in Health Care.
• Han har mottatt 69 ulike nasjonale og internasjonale priser for sin undervisning og forskning.

Familien Baugerud fikk livet snudd på hodet da datteren, Tina, ble utsatt for en ATV-ulykke. De vil snakke om deres erfaringer knyttet til samhandling mellom de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten, i etterkant av ulykken. 

Sesjonen tar utgangspunkt i hvordan og hvorfor handling må starte med pasientenes behov.
Vi skal få høre hvordan kunnskapsbasert tjenesteutvikling skjer i kommunal helse- og omsorgstjeneste internasjonalt, fra forskningen på hvordan kommuner i Norge jobber med dette, og vi vil presentere gode caser fra kommuner som har lykkes - et kinderegg av en sesjon! 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

• Få kunnskap om hvordan du lykkes med tjenesteutvikling gjennom medarbeiderdrevet innovasjon. 

Innledere:

Kunngjøres fortløpende.

Dennes sesjonen passer best for:

• Sykehjem
   
• Hjemmetjeneste
   
• Helsemyndigheter
   
• Studenter
   
• Tannhelse
   
• Pasienter, brukere og pårørende
   
• Tillitsvalgte

NB: Forelesning på engelsk! 

In this presentation, professor Jeffrey Braithwaite will analyse the most recent information on Learning Health Systems (LHSs) and discuss progress on the journey to becoming an LHS, providing multiple examples.   

Learning Health Systems can operate at macro (whole health systems), meso (Regional Health Authorities), and micro (healthcare organizations and services) levels.

Braithwaite will assess the implications of Learning Health Systems for safe care and high-quality care in Norway and discuss how to adopt the characteristics of effective Learning Health Systems in the Norwegian health system.  

After this session, participants will be able to: 

• Describe the characteristics of effective Learning Health Systems at macro, meso, and micro levels.  

• Assess their own part of the health system for the propensity to adopt Learning Health Systems characteristics.   

Denne sesjonen passer best for:

• Alle

Psykologisk trygghet er en nøkkelfaktor for bedre pasientsikkerhet. Ny, norsk forskning viser at psykologisk trygghet er svært dynamisk – både som ferskvare og fordi teammedlemmer kan oppleve det svært ulikt.

Sesjonen skal også ha med en ny innfallsvinkel på temaet: Hvordan skape psykologisk trygghet for pasienter?

Et forskningsbasert case fra arbeidet med suicidale pasienter viser hvilken forskjell trygge versus utrygge arbeidsmiljøer utgjør. Og, kan nye nasjonale faglige råd for ivaretakelse etter uønskede hendelser gjøre det tryggere for pasienter, brukere og pårørende å bidra med sine erfaringer?

I tillegg vil du få innblikk i siste nytt fra kulturbyggingsprogrammet KULT og hvordan du kan måle psykologisk trygghet. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

• Få innblikk i ny, norsk forskningsbasert kunnskap om psykologisk trygghet. 

• Få eksempler på hva man kan gjøre for å skape mer psykologisk trygge arbeidsmiljøer.

• Få eksempler på hva man kan gjøre for å bidra til større psykologisk trygghet hos pasienter, brukere og pårørende. 

Innledere: 

• Bård Fyhn, doktorgradsstipendiat, Norges Handelshøyskole 

• Siv Hilde Berg, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger Psykolog, RVTS Vest, Haukeland universitetssykehus 

Denne sesjonen passer best for: 

• Alle

Her har du sjansen til å lære deg en enkel kommunikasjonsmetode for å sjekke ut gjensidig forståelse i møte med pasienter og pårørende. God helsekommunikasjon kan bidra til å øke forståelsen for helseinformasjon og styrke individuell helsekompetanse. Ved å bruke Teach Back legger man til rette for økt pasientmedvirkning og økt pasientsikkerhet​. 

Mer kompleks medisin, økt ansvar for egenmestring og aktiv deltakelse krever kvalitetssikring av informasjon og opplæring til pasienter og pårørende. Dette er helsepersonells ansvar. Hvordan kan vi ta i bruk kommunikasjonsmetoder som Teach Back for å styrke pasientsikkerheten? 

Sesjonen vil vektlegge utfordringer i helsekommunikasjon og inspirere til hvilke grep vi enkelt kan gjøre for å sikre at helseinformasjon er forstått og at den tilpasses den enkeltes helsekompetanse og behov. Gjennom presentasjon, aktiv deltakelse, dialog og praktiske øvelser vil deltakerne få økt innsikt om Teach Back-metoden. 

Les mer: Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Sør-Øst (rkppo.no) og TeachBack.no. 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du: 

• Ha økt forståelse for betydningen av helsekommunikasjon i pasientsikkerhetsarbeid. 

• Kunne bruke kommunikasjonsmetoden Teach Back. 

Innledere:

• Ingun Benno Petterson, spesialrådgiver, Kompetanseenhet for pasient- og pårørendeopplæring ved Sørlandet Sykehus 

• Hildegunn Edløy Holstvoll, spesialrådgiver, Kompetanseenhet for pasient- og pårørendeopplæring ved Sørlandet Sykehus 

• ansatte ved Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring, Helse Sør-Øst 

Denne sesjonen passer best for: 

• Alle 

Kunnskapsbaserte behandlingsmetoder er krevende å implementere og å opprettholde i psykisk helsevern. Mislykket implementering fører til at pasientene ikke får tilgang til kunnskapsbasert behandling, i tillegg til at store ressurser kastes bort.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har på oppdrag av Helsedirektoratet, og i samarbeid med landets DPSer, jobbet med implementering av kunnskapsbasert traumebehandling i psykisk helsevern for voksne siden 2018.
Våren 2023 kartlegger vi status av opprettholdelse av traumebehandlingstilbudet i klinikkene som har deltatt i implementeringen i perioden 2018- 2021.
Vi ser også på hvilke faktorer er knyttet til vellykket opprettholdelse av kunnskapsbaserte behandlingsmetoder.
Vi vil drøfte hvordan vi kan lykkes med implementering og opprettholdelse av kunnskapsbaserte behandlingsmetoder i psykisk helsevern. 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du: 

• Få presentert implementeringsstrategi med fokus på ledelse. 

• Få oppdatert kunnskap om hva kan bidra til at kunnskapsbaserte behandlingsmetoder implementeres og opprettholdes i psykisk helsevern. 

Innledere: 

• Karina Egeland, PhD & prosjektleder, Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) 

• Nadina Peters, psykologspesialist, Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) 

Denne sesjonen passer best for: 

• Spesialisthelsetjenesten - psykisk helse og rus

•  Spesialisthelsetjenesten - ledere/stab

•  Helsemyndigheter

•  Studenter

• Pasienter, brukere og pårørende

Tromsø kommune gjennomførte i 2020-2023 et innovasjonsprosjekt kalt «Farmasøyt i hjemmetjenesten», hvor det ble ansatt farmasøyt i klinisk stilling i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten gir tjenester til eldre personer som bruker mye legemidler, men som faller utenfor arenaene hvor man får informasjon og veiledning om riktig legemiddelbruk.
Dette er pasienter som er for syke/skrøpelige for å komme seg til fastlegen eller apoteket, og som får klargjort sine legemidler i multidose/dosett via hjemmetjenesten.
Hjemmetjenesten har nå kommet i posisjon til å gi denne veiledningen, etter at de har ansatt farmasøyter som jobber klinisk i hjemmetjenesten.

Farmasøytene har mulighet til å avdekke feilbruk og veilede pasientene i riktig og hensiktsmessig legemiddelbehandling.
Forbedringsprisvinnerene vil dele sine erfaringer, og med dette bidra til å sikre kvalitet i fremtidens helsetjeneste til hjemmeboende pasienter. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

• Lære hvordan helsetjenestene kan bruke farmasøytenes kompetanse til å forbedre legemiddelbehandlingen for enkeltpasienter og legemiddelhåndteringen i kliniske enheter.  

• Høre om gevinster og synergieffekter av tverrfaglig samhandling mellom ulike profesjoner som fører til forbedret legemiddelbruk og økt pasientsikkerhet.  

• Få høre om ledernes erfaringer med farmasøyter nært tjenesten, og få tips om hvordan farmasøyter kan bli en integrert del av kommunehelsetjenesten.  

Denne sesjonen passer best for: 

• Alle
   

Ved alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten blir pasienter og pårørende rammet hardt.
Helsepersonell er også ofte sterkt involvert i hendelsen, både personlig og som representant for helsesystemet. Virksomhetene har en lovfestet plikt til å informere og følge opp pasienter og pårørende etter alvorlige hendelser, og de har også en plikt til å gjennomgå hendelsen for å få et sammensatt bilde av hva som har skjedd.

I denne sesjonen lurer vi på:

Hvor flinke er virksomhetene til å involvere pasienter og pårørende, og hvordan blir helsepersonell ivaretatt ved alvorlige hendelser?

Vi vil gjennom ulike innlegg diskutere hvordan involvering av pasient, pårørende og helsepersonell kan og bør være. I tillegg vil sesjonen inneholde perspektiver og erfaringer fra myndigheter og forskere. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

• Få mer kunnskap om ulike perspektiver på involvering etter alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. 

Denne sesjonen passer best for: 

• Alle

I 2021 ble veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» lansert. Det overordnede målet er å bidra til tjenester hvor den enkelte kan leve et godt liv, i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov. Det stilles også tydelige krav og forventninger til hvordan kommunale tjenester skal utformes.

Samtidig vet vi at fremtiden bringer store demografiske utfordringer, og vi ser et voksende fokus på personsentrerte og individuelt tilpassede tjenester. Det er ikke gitt at det er samsvar mellom kravene som stilles og det tjenestebrukeren selv ønsker for eget liv. Med blikk på fremtidens økonomiske rammer og høye krav til tjeneste, er det viktig å dele og nyttiggjøre seg kunnskap både internt og på tvers av fagfelt.

I denne sesjonen retter vi fokus mot hvordan vi kan tilrettelegge for, og sikre brukernes innsikt for å styrke pasientsikre tjenester. Vi presenterer gode initiativ til oppfølging av nasjonal veileder fra 2021. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

• Få gode tips til hvordan du som tjenesteutøver kan ivareta brukerperspektivet. 

• Få gode tips til hvordan du som tjenesteutøver kan tilrettelegge for brukermedvirkning. 

Denne sesjonen passer best for:

• Ledere og ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming.

Forkunnskaper:

Kjennskap til veilederen: «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming». 
Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming - Helsedirektoratet

Dette er et kunnskapsbasert forbedringsverksted for ledere, veiledere og forbedringsagenter som tydeliggjør at implementering er så mye mer enn installering. De to sesjonene fokuserer på seks hovedområder; ideen, organisasjonen, strategien, spredning, vedlikehold og menneskene.

I denne første sesjonen ser vi nærmere på de førstnevnte tre: 

1) Hvordan implementere - hva er din strategi for å gå fra tiltak til resultat? 

2) Hvor skal du implementere – er organisasjonen rigget for endring? 

3) Hva skal implementeres – er ideen din god, og er den spiselig? 

Teori og modeller hentet fra organisasjonsfaget, statsvitenskap og psykologi; som Programteori, Organisatorisk beredskap, Rogers spredningsmodell, Translasjon og Motiverende samtale, gjøres lett tilgjengelig gjennom aktiviteter underveis i sesjonen.
Øvelsene er koplet til kjente verktøy som småskalatest, nominell gruppeteknikk, driverdiagram, interessent- og kraftfeltsanalyse. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du:

• Styrke eget kunnskapsgrunnlag om implementering, og praktisert nyttige verktøyer som "smører" denne. 
• Utarbeide strategi for implementering, hvor mekanismene (hva som skjer) mellom tiltak og resultat er eksplisitte, målbare og testbare. 
• Håndtere motstand, rigge organisasjonen for endring og  gjøre ideene dine spiselige, i tillegg til gjennomførbare.

Innledere: 

• Hege Andersen, organisasjonsforsker UiT og leder Kontinuerlig forbedring UNN.
• Arne Magnus Elvegård, organisasjonspsykolog og rådgiver for Kontinuerlig forbedring UNN. 

Denne sesjonen passer best for:

• Alle

Dette er et kunnskapsbasert forbedringsverksted for ledere, veiledere og forbedringsagenter som tydeliggjør at implementering er så mye mer enn installering. De to sesjonene fokuserer på seks hovedområder; ideen, organisasjonen, strategien, spredning vedlikehold og menneskene.

I andre sesjon ser vi nærmere på de sistnevnte tre: 

1) Hvordan aktivere handlekraft og få gode ideer til å spre seg? 

2) Hvordan håndtere motstand på en konstruktiv måte? 

3) Hvordan sikre at endring blir varig forbedring? 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du: 

• Styrke eget kunnskapsgrunnlag om implementering, og praktisert nyttige verktøyer som "smører" denne. 

• Utarbeide strategi for implementering, hvor mekanismene (hva som skjer) mellom tiltak og resultat er eksplisitte, målbare og testbare. 

• Håndtere motstand, rigge organisasjonen for endring og  gjøre ideene dine spiselige, i tillegg til gjennomførbare. 

Innledere: 

• Hege Andersen, organisasjonsforsker UiT og leder Kontinuerlig forbedring UNN.
• Arne Magnus Elvegård, organisasjonspsykolog og rådgiver for Kontinuerlig forbedring UNN. 

Denne sesjonen passer best for: 

• Alle

Vi setter fokus på legemidler som risiko for pasientsikkerheten og hva tjenesten kan jobbe med for å redusere denne risikoen.

Helse Vest presenterer prosjektet "Risikoområdet legemiddel (ROMLE)": 

• Faktorer som er forbundet med økt risiko for alvorlige uønskede hendelser ved legemiddelbehandling på sykehus. 
• Gjennomføring av ti tiltak for å redusere risiko ved legemiddelbehandling på sykehus. 

Sykehjemsetaten i Oslo kommune forteller hvordan de: 

• Hvert år klarer å toppe listen over andel sykehjemsbeboere som har fått legemiddelgjennomgang siste 12 måneder (NKI). 
• Kombinerer legemiddelgjennomgang og legemiddelstatistikk for å optimalisere legemiddelbehandlingen for sine pasienter.

 Ved å delta i denne sesjonen, vil du: 

• Lære mer om hvorfor legemidler utgjør en risiko for pasientsikkerheten. 

• Konkrete tiltak for å redusere risiko for pasientskader ved legemiddelbehandling.

 Innledere: 

• Tonje Folkvang, prosjektleder ROMLE, Helse Vest 

• Julie Wendelbo, spesialkonsulent hos Sykehjemsetaten i Oslo kommune 

Denne sesjonen passer best for: 

• Alle 

God tann- og munnhelse sammen med ivaretagelse av ernæringsbehov er grunnleggende for god helse og aldring, og for kroppens evne til å takle sykdom. Kartlegginger og tilsyn viser likevel stadig avvik i oppfølgingen av tann- og munnhelse og ernæring, noe som utfordrer pasientsikkerheten.
Hva kan vi gjøre for å ivareta behovene? Og hva gjør vi når personer motsetter seg hjelp, for eksempel ved kognitiv svikt/demens?
På denne parallellsesjonen vil du lære mer om dette.

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

• Lære om hvordan ivaretakelse av tann- og munnhelse og ernæring kan bidra til bedre pasientsikkerhet.
• Få presentert og bli inspirert av gode eksempler fra praksisfeltet.

Dennes sesjonen passer best for:

• Tannhelse
• Sykehjem
• Hjemmetjeneste
• Tverrfaglige team i kommunen 
• Studenter
• Pasienter, brukere og pårørende

Mange eldre er i en situasjon der de ikke får de helse- og omsorgstjenestene de trenger. Det er behov for å styrke tilsynets innsats for å avdekke hvor det er størst svikt, og hva utfordringene består i. For å bidra til målrettet innsats for forbedring har Helsetilsynet og Statsforvalteren satt i gang en nasjonal satsing på helse- og omsorgstjenester til eldre. ​​ 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

• Få vite om tilsynsmyndighetens satsing. 

• Få kunnskap om hvor det er størst risiko. 

• Få vite hva slags tilsynsaktiviteter som inngår i satsingen. 

Denne sesjonen passer best for: 

• Sykehjem
• Hjemmetjeneste
• Helsemyndigheter
• Studenter
• Tannhelse
• Pasienter, brukere og pårørende
• Spesialisthelsetjenesten - ledere/stab
• Ansatte i relevante utdanninger
• Tillitsvalgte
• Ansatte i fag-, og profesjonsorganisasjoner

Brukermedvirkning er i dag en lovfestet rettighet i kontakten med helse og omsorgstjenesten.
Men, hva vet vi om hva denne retten til medvirkning betyr i praksis for helsetjenestene våre?
Hvordan påvirker medvirkning pasientsikkerheten?
I denne sesjonen vil du få høre forskjellige innlegg som vil ha fokus på ulike bruker-, fag- og forskningsperspektiver på hvordan medvirkning kan bidra til pasientsikkerhet i helsetjenesten. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

• Få innsikt i hvordan bruker- og pårørendemedvirkning kan påvirke pasientsikkerhet. 

• Få forslag til hvordan helsetjenesten kan nyttiggjøre seg av medvirkning og brukererfaringer for å fremme pasientsikkerhet. 

Denne sesjonen passer best for: 

• Alle

Fall er den hyppigste type ulykke blant eldre mennesker og risiko for fall øker med alderen. Et fall kan ha store konsekvenser for den det gjelder og deres pårørende. Mange fall kan forebygges, men det er viktig å komme tidlig i gang med forebyggende tiltak.
På denne sesjonen vil du få oppdatert kunnskap om forebygging av fall og erfaringer fra praksis. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du: 

• Få innsikt i hvordan nye nasjonale faglige råd for forebygging av fall kan bidra til bedre pasient- og brukersikkerhet. 

• Bli inspirert av gode eksempler fra praksis innen systematisk fallforebyggende arbeid. 

Denne sesjonen passer best for: 

• Alle

Kan samvalg styrke pasientsikkerhet?
Vi diskuterer spørsmålet ut fra et internasjonalt kunnskapsgrunnlag. Vi demonstrerer «Seks steg til samvalg» - en tilnærming som gjør samvalg lett å huske – som å hoppe paradis!Vi ser på barrierer og faciliterende tiltak. Deltagerne får med seg praktiske råd og verktøy. 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du: 

• Sitte igjen med en dypere forståelse av samvalg. 

• Ferdigheter for å praktisere samvalg. 

• Innsikt i hvordan ulike tiltak for å fremme samvalg kan øke pasientsikkerheten. 

Innledere:

• Simone Kienlin, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF 

• Øystein Eiring, fagsjef Sykehuset Innlandet HF og redaktør ved Folkehelseinstituttet 

• Anja Fog Heen, overlege Lovisenberg diakonale sykehus og spesialrådgiver Helse Sør-Øst RHF 

Denne sesjonen passer best for: 

• Alle 

Simulering som metode blir i stadig større grad ansett som et viktig pedagogisk verktøy for å redusere teori-praksis gapet. Stadig flere får også øynene opp for å bruke metodikken i andre situasjoner enn akuttsituasjoner.

Simulering som pedagogisk metode er anvendelig og kan brukes i alt fra å øve på akutte hendelser som sepsis mm, til vanskelige samtaler som forhåndssamtale eller møte med pårørende. Man vil ofte oppnå læring på både individnivå og på organisatorisk nivå.

Ofte er vilje og motivasjon til å bruke simulering som metode til stede, men mange finner det vanskelig å implementere det i sin avdeling på en god og forutsigbar måte.

I denne workshopen vil vi sammen se på hvordan simulering kan implementeres, samt få innspill fra ledere som har implementert metodikken hos seg. 

Ved å delta på denne sesjonen vil du: 

• Få innspill til hvordan din avdeling kan legge til rette for bruk av simulering som metode. 

• Kjenne til hvordan avdelingsledere i Agder har implementert simulering på sin avdeling. 

• Få innspill på hva som kan legge til rette for en god debrief. 

Denne sesjonen passer best for:

• Ledere, fagkoordinatorer og andre som jobber eller kan jobbe med simulering 

NB. This session is in English. 

This session focuses on the role of leaders in resilient healthcare and how leaders can enable and support resilient performance in their organisations and teams.

We will use examples from research and practice in nursing homes, homecare, hospitals in Norway and Australia to engage the audience in active discussions and workshop in groups on ways to promote resilience.

This includes for example ways to involve patients and users, ways to support and establish well functioning teams, relational leadership, and strategies to handle short and long term capacity challenges. 

When participating in this session you will: 

• Learn about leadership and the relation to resilient healthcare. 

• Learn from resilience research and practice in Australia and Norway. 

• Discuss in groups how different leadership strategies and practices can promote resilience in healthcare. 

Innledere: 

• Siri Wiig, Centre Director SHARE and Professor of Quality and Safety in Healthcare Systems, SHARE - Centre for Resilience in healthcare, University of Stavanger, Norway. 

• Jeffrey Braithwaite, Professor of Health Systems Research and Founding Director Australian Institute of Health Innovation, Macquarie University, Australia 

• Birte Fagerdal, PhD Candiate, SHARE - Centre for Resilience in healthcare, University of Stavanger, and Haukeland University Hospital, Bergen, Norway 

• Hilda Bø Lyng, Associate Professor, SHARE - Centre for Resilience in healthcare, University of Stavanger, Norway. 

• Cecilie Haraldseid-Driftland, Associate Professor  SHARE - Centre for Resilience in healthcare, University of Stavanger, Norway 

Denne sesjonen passer best til: 

• Sykehjem; 

• Hjemmetjeneste; 

• Spesialisthelsetjenesten - somatikk; 

• Spesialisthelsetjenesten - ledere/stab; 

• Pasienter, brukere og pårørende; 

• Helsemyndigheter; 

• Sesjonen vil ha stor relevans for ledere i kommunehelsetjenesten.