Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten definerer pasientsikkerhet som:
Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.
Det handler med andre ord om å forhindre at pasienter skades. God pasientsikkerhet innebærer å lære av uønskede hendelser og å aktivt forebygge at de gjentar seg.
Tydelig reduksjon i antall pasientskader i 2018
I 2018 oppstod det en pasientskade ved 11,9 prosent av sykehusopphold i somatiske sykehus i Norge, mot 13,7 prosent året før. Dette er det laveste nivået som har vært målt siden GTT-undersøkelsen ble startet opp i 2010. De hyppigste pasientskadene var legemiddelrelaterte skader, skader knyttet til kirurgi og urinveisinfeksjon. Les nyhetssak på nettsidene våre.
Les hele rapporten Pasientskader i 2018 (pdf)
Les mer om pasientskadetallene for 2018 på Helsedirektoratets publikasjon Helseaktuelt hvor både helsedirektør Bjørn Guldvog, avdelingsdirektør Hilde Skredtveit Moen og fagsjef ved Nordlandssykehuset Tonje Elisabeth Hansen blir intervjuet.
Pasientskader i Norge
Alle helseforetak har kartlagt pasientskader siden 2010. Foretakene benytter samme metode, men resultatene kan ikke benyttes for å sammenligne foretak eller sykehus. Resultatene skiller heller ikke mellom skader som kan forebygges, og de som ikke er mulig å unngå.
Hensikten med undersøkelsene er at hvert enkelt foretak skal kunne å følge med på utviklingen i antall pasientskader over tid. Samtidig finnes det for første gang et nasjonalt estimat over hvor mange pasienter som skades i forbindelse med behandlingen ved norske sykehus.
Tall siden 2010
2010: omkring 16 prosent av norske sykehuspasienter pådro seg minst én skade som følge av behandlingen de mottok, eller manglende behandling. Ni prosent av pasientene pådro seg en skade som resulterte i forlenget sykehusopphold, reinnleggelse eller andre, mer alvorlige konsekvenser.
2011: 16 prosent pådro seg minst én skade. Ni prosent pådro seg en mer alvorlig skade.
2012: 14 prosent pådro seg minst én skade. Åtte prosent pådro seg en mer alvorlig skade.
2013: 13 prosent pådro seg minst én skade. Åtte prosent pådro seg en mer alvorlig skade.
2014: 14 prosent pådro seg minst én skade. Åtte prosent pådro seg en mer alvorlig skade.
2015: 14 prosent pådro seg minst én skade. Litt over åtte prosent pådro seg en mer alvorlig skade.
2016: 14 prosent pådro seg minst én skade. Litt over ni prosent pådro seg en mer alvorlig skade.
2017: 13,7 prosent pådro seg minst én skade. Litt over ni prosent pådro seg en mer alvorlig skade.
Undersøkelsene viser at det oppstår flest skader i forbindelse med legemidler, sårinfeksjoner etter operasjon, og urinveisinfeksjoner.
Rapportene for hvert år, med detaljerte funn og forbehold, ligger i margen til høyre.
Mange av skadene kan forebygges
Internasjonal erfaring viser at halvparten av skadene som oppstår i helsetjenesten sannsynligvis kan unngås. Slike skader kan være:
- Feilmedisinering, for eksempel på grunn av uklarheter i pasientens medisinliste, eller feil i doseringen
- Sykehusinfeksjoner, for eksempel på grunn av sårinfeksjon etter en operasjon eller urinveisinfeksjon på grunn av kateterbruk.
- Komplikasjoner i forbindelse med kirurgi, for eksempel på grunn av kommunikasjonssvikt i teamet som opererer.
Ikke alle skadene som oppstår i helsetjenesten er mulige å unngå. Noen skader består av ventede bivirkning av en ellers virkningsfull behandling. Det kan for eksempel være stråleskade i forbindelse med en kreftbehandling. Skaden vil da være ubetydelig i forhold til sykdommens ubehandlede utfall.
Pasientsikkerhet i kommunehelsetjenesten
Vi mangler kunnskap om omfang av pasientskader i kommunehelsetjenesten. Skadeomfanget bør kartlegges og forskes på. En britisk undersøkelse viser at det sannsynligvis forekommer pasientskade ved 1-2 % av konsultasjoner i primærhelsetjenesten (The Health Foundation 2011). De fleste feilene var forbundet med kommunikasjon eller feilmedisinering.
Referanser
The Health Foundation 2011: http://www.health.org.uk/publications/levels-of-harm-in-primary-care/