Nok og riktig mat i sykehjem

Publisert 19/04/2022 Oppdatert 19/04/2022

Larvik kommune har en overordnet kompetanseplan i helse og mestring der ernæring er et av satsingsområdene. Les hvordan de har jobbet systematisk med å få gode rutiner som forhindrer underernæring blant beboere i sykehjem.

Kristin Skalleberg er virksomhetsrådgiver og har arbeidet over flere år med å forebygge underernæring blant beboere i sykehjemmene  i Larvik kommune. Kommunen har arbeidet med godt ernæringstilbud i mange år, men den systematiske delen av forebyggingen tok de tak i 2017 gjennom blant annet tiltakspakken for å forebygge og behandle underernæring.

Økt kunnskap og ferdigheter hos helsepersonell har vært en viktig suksessfaktor for å endre holdningen fra at det er naturlig at eldre mister matlysten, til at de nå jobber aktivt med å forebygge underernæring.

- Det er veldig gøy når jeg opplever at kollegaer som jobber godt med dette, får se resultater i form av bedre helse hos beboerne. Et eksempel på dette er at nattevaktene har blitt bedre til å servere litt mat og drikke om natten til våkne pasienter, det synes jeg er veldig bra, sier hun. 

Måltidsvenn og livsglede

De har også blitt flinkere til å samarbeide med frivillige for å gi et så godt måltidstilbud som mulig. Flere av avdelingene har en såkalt måltidsvenn. Dette har vært veldig vellykket. 

Larvik kommune har koblet ernæringsarbeidet opp til Livsgledearbeidet som de også driver med, dette har ført til  at det personsentrerte har fått større plass. - Vi har mer fokus på ro rundt måltidene og vi lager litt mer mat i avdelingene og gjerne sesongbasert, sier Skalleberg.

Vektdata og kurver viste nedgang i vekt

I arbeidet med å forebygge underernæring har fagsykepleier samlet vektdata fra alle beboerne og presentert tallene som kurver for kollegaene. - Da ble det tydeliggjort at selv om pasientene gikk opp i vekt første månedene etter innkomst, så gikk de fleste deretter gradvis ned i vekt. Dette kunne en ikke se med det blotte øye og var noe vi burde ta tak i, forklarer hun.

Hun forteller videre at det har gått med en del tid til å innføre rutiner som sikrer at ernæringsarbeidet hos den enkelte beboer blir fulgt opp jevnlig.

-  Det hjelper ikke å veie pasienten en gang i måneden, hvis ingen følger opp når vekten går nedover. Vi har erfart at det er tidkrevende å innføre en mer systematisk måte å jobbe på, fordi det er mye nytt å sette seg inn i for alle faggrupper. Dokumentasjon har også vært en del av jobben som har vært utfordrende, men som vi nå har blitt mye bedre på ved hjelp av dokumentasjonskurs. Det er veldig gledelig, sier hun.

Savnet tilpasset verktøy

En utfordring Skalleberg trekker fram er at det tidligere ikke har eksistert et kartleggingsverktøy tilpasset eldre. Det har de løst ved å bruke halve MUST, og deretter spesifisert i en egen prosedyre og veileder hvordan det skulle gjøres. Nå ser de fram til å ta i bruk verktøyet Malnutrition Screeening Tool (MST) og de reviderte retningslinjene til Helsedirektoratet.

Se opptak avwebinaret 24.mars 2022der retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring ble lansert.