Helsedirektoratet har derfor jobbet med et prosjekt for å videreutvikle GTT-undersøkelsen siden 2020. Formålet med prosjektet er å utvikle metoden slik at den kan komme bedre til nytte som verktøy i å oppnå målet om færre pasientskader både på lokalt og nasjonalt nivå. Helse- og omsorgsdepartementet ga oppdrag til Helsedirektoratet i 2019 om å utvikle metoden slik at den skal kunne brukes til å sammenligne omfanget av pasientskader mellom regioner, helseforetak og sykehus, og at resultatene skal inkluderes i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.
Prosjektet består av totalt 6 arbeidspakker der arbeidet med pakkene 1-4 mottar støtte fra Norges Forskningsråd. Arbeidspakke 1-4 avsluttes i løpet av 2026. Nesten alle helseforetak og ideelle sykehus har deltatt i prosjektet og Norsk Regnesentral har en sentral rolle.
De seks arbeidspakkene er:
1. Variasjon i vurdering av skade.
Her har vi analysert variasjon i identifikasjon og klassifisering av pasientskader mellom GTT-team som
a. bruker manuelt søk etter trigger
b. bruker manuelt søk og delvis automatisert søk
c. bruker delvis automatisert søk
d. gransker på tvers av alle typer sykehusopphold og som gransker innenfor spesifikke områder f.eks. medisinske opphold vs kirurgiske opphold
e. alle kombinasjonene over
I tillegg har vi analysert variasjon i identifikasjon og klassifisering av pasientskader over tid innen ett og samme GTT-team både for team som bruker manuelt søk etter triggere og delvis automatisert søk.
Resultatene viser at det er god samstemthet i vurdering av pasientskader innad i ett og samme GTT-team selv om er utskiftning i teamet. Dette støttes av tidligere forskning ved Nordlandssykehuset HF. Samtidig viser resultatene at samstemthet i vurdering av pasientskader mellom team er moderat (legge inn lenke til artikkel).
2. Antall sykehusopphold som skal inngå i GTT-undersøkelsen.
Arbeidet pågår og resultatene vil være tilgjengelig i slutten av 2026
3. Nye variabler som skal rapporteres.
Denne arbeidspakken er utsatt i påvente av ferdigstillelse av arbeidspakkene 5 og 6.
4. Evaluering av nye kirurgiske triggere.
Analysene pågår, og resultatene vil være tilgjengelig i slutten av 2026.
5. Ny innrapporterings- og datalagringsløsning.
Arbeidet er forsinket som følge av at det viste seg å ikke være mulig å innlemme resultatene i Norsk Pasientregister (NPR).
6. Automatisering/digitalisering av GTT-undersøkelsen.
I denne arbeidspakken ser vi på mulighetene for å bruke kunstig intelligens som beslutningsstøtte for GTT-teamene.
Ekspertgruppe
I 2024 etablerte Helsedirektoratet en ekspertgruppe bestående av medlemmer fra GTT-teamene i alle fire helseregioner. Gruppen har vært en uvurderlig samarbeidspartner i å revidere GTT-metoden, både for å tilpasse dagens medisinske praksis, men også for å tydeliggjøre en rekke prinsipper for vurdering av pasientskade med mål om bedre samstemthet mellom GTT-team.
Håndboken for metoden er revidert og ble lansert i mars 2026. Denne skal benyttes for gjennomgang av sykehusopphold fra og med 2026. I tillegg er det utarbeidet et e-læringskurs i tett samarbeid med Regionalt senter for digital læring og kompetanseutvikling (RegDig), Helse Sør-Øst.