Nasjonalt faglig rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet finner du i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027) (regjeringen.no). Omfanget av pasientskader ved norske somatiske sykehus har vært kartlagt siden 2010 med Global Trigger Tool-metoden (GTT). GTT gjør det mulig å identifisere pasientskader på en systematisk måte, uavhengig av om hendelser er blitt rapportert i sykehusenes avvikssystemer eller ikke. I korte trekk handler metoden om å undersøke journaler for tilfeldige utvalgte sykehusopphold, som trekkes to ganger i måneden. En liste med triggere (ord/begrep/kriterier) bidrar til å sile ut pasientopphold hvor journalen - med høyere sannsynlighet - dokumenterer pasientskade. Journalundersøkelsen utføres av et GTT-team bestående av en lege og to sykepleiere. Denne metoden ble utviklet av Institute for Healthcare Improvement (IHI) i USA i 2009 og brukes i flere land, blant annet Sverige. Les mer om GTT metoden i denne håndboken.
Fagdirektør i helseforetakene har ansvar for hvordan GTT-undersøkelsen gjennomføres og brukes innad i helseforetaket og av styret. I 2026 er det 21 av 34 GTT-team som fortsatt gjennomfører GTT-granskning. De andre GTT-teamene vil vente med videre kartlegging til mindre arbeidskrevende metoder (digitalisering) er på plass.
GTT-metoden skiller ikke mellom hvorvidt pasientskadene kunne vært forebygget eller ikke, fordi dette er svært krevende og kan ha negative effekter. Prosedyren er pr i dag heller ikke tilstrekkelig presis for å kunne sammenligne resultater mellom sykehus. Men den er konsistent nok til at den kan brukes til å måle sykehusenes forbedring av forekomst av pasientskader over tid. Det forutsetter kontinuitet i teamene som gjennomfører journalundersøkelsen.
Hvordan kan sykehus bruke resultatene?
Helsedirektoratet lager en årlig rapport som publiseres på helsedirektoratet.no Du finner årsrapporten for 2024 her.
Rapporten har spesielt fokus på utvikling over tid og omfatter omfanget av skader både for alle alvorlighetsgrader samlet og for hver enkelt alvorlighetsgrad. I tillegg presenteres hyppigheten av hver enkelt skadetype, og samlegruppene Kirurgiske skader og Infeksjoner.
For å legge til rette for økt bruk av resultatene fra GTT-undersøkelsen, sendes kontrollgrafer til helseforetakene tre ganger i året. En kontrollgraf viser hvordan utviklingen av andel sykehusopphold med minst én pasientskade varierer lokalt over tid for den populasjonen som dataene i grafen representerer.
Kontrollgrafen er et verktøy som gir mulighet til å varsle om en uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt slik at tiltak kan settes inn for å forebygge skader.
Det er viktig å merke seg at GTT kun er et måleverktøy. GTT bør ses i sammenheng med andre kilder for pasientsikkerhet. Eksempler er pasientsikkerhetskulturundersøkelser, som for eksempel ForBedrings-undersøkelsen, informasjon i lokale melde- og avvikssystemer, risiko- og sårbarhetsanalyser, nasjonale kvalitetsindikatorer, resultater fra medisinske kvalitetsregistre og tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende.
GTT-resultatene bør presenteres minimum årlig sammen med representative pasienthistorier for helseforetakets ledergruppe og helseforetakets styre.Det er viktig at helseforetakene og sykehusene ser resultatene fra GTT-undersøkelsen opp mot sine avvikssystemer. Skader oppdaget med GTT-metoden bør registreres i avvikssystemene og klassifiseres etter Norsk kodeverk for uønskede pasienthendelser (NOKUP) (PDF). Det bør også vurderes om det skal gjennomføres hendelsesanalyseav disse pasientskadene.