I Norge benyttes GTT-metoden i alle helseforetak for å avdekke forekomst av pasientskader, lokalt og nasjonalt, over tid. Metoden innebærer å undersøke journaler for tilfeldige utvalgte pasientopphold, som trekkes to ganger i måneden. En liste med triggere (ord/begrep/kategorier) bidrar til å sile ut pasientopphold hvor journalen - med høyere sannsynlighet - dokumenterer pasientskade.
Journalundersøkelsen utføres av et GTT-team bestående av en lege og to sykepleiere. Et tilfeldig utvalg av minimum 10 somatiske sykehusopphold trekkes hver 14. dag. Alle helseforetakene har minst ett GTT-team på foretaksnivå. Helseforetakene står fritt til å opprette flere GTT-team på sykehus- og klinikknivå.
Publisering av resultater
For å legge til rette for økt bruk av resultatene fra GTT-undersøkelsen, offentliggjøres kontrollgrafer fra HF-ene hyppigere enn en gang i året. En kontrollgraf viser hvordan utviklingen av andel sykehusopphold med minst én pasientskade varierer lokalt over tid for den populasjonen som dataene i grafen representerer.
Kontrollgrafen er et verktøy som gir mulighet til å varsle om en uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt slik at tiltak kan settes inn for å forebygge skader. Grafen kan brukes til internt forbedringsarbeid, og er ikke et analyseverktøy laget for å sammenligne helseforetak, sykehus eller fagområder.
Her finner du resultater:
Last ned kontrollgrafer for 1. tertial 2020 (pdf)
Last ned kontrollgrafer for 2. tertial 2020 (pdf)
Last ned kontrollgrafer for 1. tertial 2021 (pdf)
Last ned kontrollgrafer for 2. tertial 2021 (pdf)
Bruk av resultatene i helseforetakene
Resultatene registreres i Excel-ark hvor de analyseres med statistisk prosesskontroll. Analysene vil kunne si om det skjer statistisk sikre endringer i målingene over tid. Helseforetakene anbefales å evaluere tidsseriene på styrenivå minimum hvert tertial.
Ledere anbefales å utdype kunnskapen om forekomst av skade fra GTT-målingen, med dybdeanalyser som sier noe om mekanismene for uønskede hendelser som enten rapporteres gjennom meldesystemene, eller formidles som klager fra pasientene.
I tillegg til å evaluere tidsseriene minimum hvert tertial anbefales helseforetakene å måle aktivitet og regelmessig følge opp resultater for tiltak som kan redusere pasientskader på utvalgte områder. Det kan for eksempel være å etterprøve bruk av sjekklisten for trygg kirurgi, og måle dødelighet knyttet til operative inngrep.
Skader avdekket ved GTT kan i tillegg analyseres fordelt på skadetyper som for eksempel legemiddelskade, infeksjoner og blodpropp. For å kunne gjøre det må man undersøke flere journaler enn det nasjonale minimumskravet for hvert helseforetak, som er 10 journaler to ganger i måneden.
Kartlegger alle typer pasientskader
Ved GTT-metoden analyserer man ikke hvorvidt pasientskadene kunne vært forebygget eller ikke, fordi dette krever mer tid. Prosedyren er heller ikke tilstrekkelig presis for å kunne sammenligne resultater mellom sykehus. Men den er konsistent nok til at den kan brukes til å måle sykehusenes forbedring av forekomst av pasientskader over tid. Det forutsetter kontinuitet i teamene som gjennomfører journalundersøkelsen.