Pasientsikkerhetskonferansen

Stilling: Seniorforsker, Det Norske Veritas. Hun er utdannet lege fra Universitetet i Oslo, spesialist i radiologi med kompetanse innen informasjonssikkerhet og prosjektledelse. 

Om foredragsholder: Helga Brøgger har tidligere arbeidet som overlege i radiologi ved OUS og som seniorrådgiver i Statens Helsetilsyn. Hun har en sterk interesse for helseteknologi, med spesielt fokus på kunstig intelligens. For at ny teknologi og nye løsninger skal gi verdi for pasient og helsepersonell, er det viktig å finne den rette balansen mellom faglige hensyn, regulatoriske krav og brukeres rett til medbestemmelse. Helga er medlem av sekretariatet i nettverket for kunstig intelligens i Norge, KIN (https://ehealthresearch.no/kin), av Nordic Innovations ekspertgruppe for etisk KI (New expert group will make the Nordics a leading region in ethical AI | Nordic Innovation) og vært rådgiver for Likestillings- og diskrimineringsombudet i arbeidet med deres veileder om hvordan utviklerteam kan vurdere risiko for diskriminering i KI-systemer (https://www.ldo.no/ombudet-og-samfunnet/arrangement/hvordan-unnga-diskriminerende-bruk-av-ki/). Helga ble kåret til en av Norges 50 fremste kvinner i Tech 2024. 

Robert Jenssen er professor i maskinlæring ved Universitetet i Tromsø. Han er også direktør i Visual Intelligence som er et forskningsbasert innovasjonssenter. Senteret er i verdensklasse innen dyp-læring og kompleks billedanalyse. 

Han jobber til daglig med å utvikle nye verktøy basert på kunstig intelligens, KI. 
 

Hilde Lovett er ansatt i Helsedirektoratet og er prosjektleder for det nasjonale prosjektet for bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten.

Hun er utdannet informatiker, med bakgrunn som forsker og forskningsleder ved Norsk Regnesentral og Telenor og som prosjektleder for teknologi-politikk i Teknologirådet.

Hun har hatt ulike ansvar knyttet til KI og helse de siste 6-7 årene. I mars i år kom hun på listen med Norges fremste tech-kvinner i 2024. En liste som lanseres av Abelia og ODA-nettverket og har som overordnet mål å øke andelen kvinner som jobber med teknologi og ledelse.

“Da vi tok i bruk Kaiku-appen i kreftbehandling, endret vi måten vi jobber på ved kreftavdelingen i Nordlandssykehuset”. Ellinor Haukland skal fortelle om hvordan digital hjemmeoppfølging i sanntid kan bedre behandlingen, hvordan det førte til mer fornøyde pasienter og hvordan det også lettet presset på både leger og sykepleiere ved poliklinikken. Kaiku betyr "ekko" på finsk, og meningen er å høre et ekko av pasientene når de ikke er på sykehuset. 

Ellinor Haukland jobber som kreftlege ved Nordlandssykehuset i Bodø, i kombinasjon med en post doktor stilling som forsker for Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten (SHARE) ved Universitetet i Stavanger.

Hun er prosjektleder ved Nordlandssykehuset for innføring av digital hjemmeoppfølging i sanntid, og forsker på hvordan dette kan bedre behandling og oppfølging av kreftpasienter, samtidig som det gir mulighet til å effektivisere helsevesenet. 

Ellinor har jobbet med kvalitet og pasientsikkerhet i over 12 år og har en Phd innen pasientsikkerhet og kreft, samt er utdannet IHI improvement coach. 

Digital transformasjon (nye måter å yte helse- og omsorgshjelp ved bruk av teknologi) påvirker pasientsikkerhetsarbeidet. Tilgang til egne data betyr mye for innbyggers og pårørende medvirkning og medbestemmelse. Data har stor betydning for diagnostikk, behandling, prognose m.m. (primærbruk) og kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid (sekundærbruk). Digitalisering av helse er innovativt. Vi deler data og utveksler informasjon med mange aktører på nye måter. Her er det både muligheter og fallgruver. Ny teknologi vil også gi oss mulighet til å følge tjenestene og gi et løft innen pasientsikkerhet.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Digitale tjenester i rask utvikling.
• Utfordringer i pasientsikkerhetsarbeidet.
• Muligheter og fallgruver.

Målgruppe:

Denne sesjonen passer til alle, men det er en fordel med kjennskap til Nasjonal e-helsestrategi. 

Integrerte helsetjenester til eldre med sammensatte behov og høyt forbruk av helsetjenester (IHT) er et samarbeidsprosjekt mellom Akershus universitetssykehus, Lillestrøm, Nordre Follo, Ullensaker, Nes, Kongsvinger og Lørenskog kommune. Formålet er​ å bedre livskvalitet og helse- og mestringstjenester til eldre med sammensatte behov og høyt forbruk av helsetjenester.

Dette skal oppnås ved å etablere oppfølgingsteam på tvers av tjenestenivå (sykehus, kommune og fastlege), kartlegging av pasientens behov, mål og risikoområder og opprettelse av individuell behandlings- og oppfølgingsplan. Det er også utviklet digitale støtteverktøy som skal støtte det tverrfaglige teamet. Prosjektet har apper for å identifisere storforbrukere, en forløpsapplikasjon og et en resultatapp som viser forbruk av helsetjenester.

En slik samordning av helsetjenester som ytes på tvers av forvaltningsnivåene gir økt trygghet til pasienter og pårørende og mulighet for å tilby skreddersydde tjenester til den enkelte pasient.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i hvordan man kan jobbe personsentrert, helhetlig og integrert.
• Bli inspirert av gode eksempler fra praksisfeltet.
• Få innsikt i hvordan forbedringsmetodikk kan benyttes til i kliniske prosjekter.

Målgruppe: 

Denne sesjonen passer til alle.

Ønsker du å bli tryggere på din egen og organisasjonens beslutningsevne?

Denne sesjonen er en øyeåpner for hvor mye informasjon du kan få ut av dine data, og hvordan du basert på data kan planlegge, gjennomføre og forbedre de tjenestene dere leverer.

Mange har lent seg på enkeltpunkter og gjerne sammenlignet to tall når de skal ta beslutninger. Utfordringen er at dette ikke gir informasjon om variasjon eller utvikling over tid. Statistisk prosesskontroll hjelper deg til å sette sammen data på en mer effektiv måte - og fungerer som et forstørrelsesglass som viser deg hvor du bør rette oppmerksomheten, hva du ikke trenger å bruke ressurser på, og hvor du bør gjøre endringer!

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Vite mer om hvordan ta faktabaserte beslutninger.
• Bli inspirert til å bruke statistisk prosesskontroll som en del av virksomhetsstyringen.
• Kjenne til fordeler statistisk prosess gir med tanke på å helhetlig og proaktiv styring, ledelse og utvikling.

Målgruppe:

Dette er en sesjon som i stor grad retter seg mot ledere på alle nivå og alle som jobber med forbedring og endring i tjenesten.

Hvordan samtaler med pasienter, brukere og pårørende gjøres etter uønskede hendelser er avgjørende for deres opplevelse av ivaretakelse. Verken fagfolk eller virksomheter er lært opp i eller trygge på slike vanskelige samtaler. Denne sesjonen har som mål å vise hvordan dette kan gjøres. Det bygger på innholdet i en kommende guide for ivaretakelse etter uønskede hendelser fra Helsedirektoratet. Sesjonen er «Learning by doing». Vi illustrerer gjennomføringen i et interaktivt mini-seminar. Temaene som inngår og som vil bli diskutert i sesjonen er:  
- hva som kreves for en ærlig erkjennelse 
- hvordan beklage når det går galt 
- hva en unnskyldning ved erkjent svikt er og hvordan den skal gis 
- praktiske råd for gjennomføring av slike samtaler. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære om hva som er viktig å ha med i samtaler med pasienter, brukere og pårørende etter uønskede hendelser 
• Få ideer til hvordan slike samtaler skal gjennomføres og hvordan man kan bruke et seminar til opplæring av ansatte på egen arbeidsplass 
• Få innspill om hvordan skape et trygt læringsmiljø for deltakerne

Målgruppe: 

Spesielt relevant for ledere i helse- og omsorgstjenesten og ansatte som har ansvar for opplæring, simulering, kollegastøtteordninger, fagutvikling og lignende. 

Sesjonen handler om hvordan vi bedre kan fange opp og følge opp eldre som bor hjemme og som får funksjonsfall. Deltakerne får presentert funn fra to ulike arbeid som har hatt oppmerksomhet på funksjonsfall og ustabile situasjoner hos hjemmeboende skrøpelige pasienter som mottar hjemmetjenester:

• Ukom presenterer funn fra en ny undersøkelse som tar utgangspunkt i en hendelse hvor en 72 år gammel kvinne døde etter å ha fått kommunale hjemmetjenester i halvannet år. Hun hadde flere funksjonsfall og tegn på behov for mer hjelp.
• Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt (AFS) legger fram resultater fra en intervjustudie av brukere i hjemmetjenestene. Funnene viser at tjenestene responderer sent på ønsker og behov til skrøpelige pasienter og deres pårørende og har i liten grad helsefaglig agenda med en helhetlig helsefaglig tilnærming.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære mer om årsaker til at endringer i helsetilstanden hos hjemmeboende eldre ikke alltid fanges opp.
• Lære mer om forhold som kan forklare at tjenestene ikke klarer å fange opp endringer hos hjemmeboende eldre.
• Lære mer om at det er uavklarte ansvarsforhold, både når det gjelder ansvar for brukeren/pasienten og for kvaliteten i tjenestene til hjemmeboende eldre.
• Lære mer om hvordan ledelse og styring i kommunen har betydning for pasientsikkerheten.

Målgruppe:

• Hjemmebaserte tjenester
• Pasienter, brukere og pårørende
• Helsemyndigheter
• Studenter
• Fastleger
• Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid
• Sykehus

I denne sesjonen skal vi se på hvordan ny oppgavedeling, nye fagskoleutdanninger med mer påvirker arbeidshverdagen til blant annet helsefagarbeidere, portører, matverter og hva det kan bety for pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene. Vi vil ta utgangspunkt i forskning- og utviklingsarbeid om oppgavedeling mellom personellgrupper og se på konkrete prosjekter og nye utdanninger.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få bedre kjennskap til faktisk arbeid med oppgavedeling.
• Få en bedre forståelse for utviklingen i fagopplæringen og fagskolesektoren og hvordan det bidrar til bedre tjenester.

Målgruppen:

• Sykehjem og andre institusjoner

• Kommunale akutte døgnplasser (KAD)

• Sykehus

• Studenter

• Helsemyndigheter

For å utvikle kvaliteten på helsetjenestene, er det viktig med systemer som gir en helhetlig vurdering av pasientenes helse. Dette innebærer å se på pasientenes symptomer, funksjonsnivå, livskvalitet, behov og tilfredshet. Digitaliseringen av tjenestetilbud og kartlegginger gir nye muligheter for pasientsikkerhet, brukermedvirkning, kvalitetsutvikling, beslutningsstøtte og klinisk behandlingsforskning.

For å overkomme systemutfordringene har vi i LOVePROM-samarbeidet utviklet et løsningsdesign vi kaller «DelMedMeg». DelMedMeg er et digitalisert system for innsamling og anvendelse av pasientrapporterte utfallsmål (PROM) og pasientrapporterte erfaringsmål (PREM) og fungerer som en integrert del av ordinært behandlingsopplegg. Målgruppen er per i dag alle nye pasienter i poliklinisk behandling innen psykisk helsevern.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære om veien inn i digitaliseringen for psykisk helse og rus.
• Lære om DelMedMeg og hvordan den fungerer i en klinisk virksomhet.

Målgruppe: 

• Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid
• (Re)habiliteringstjenester
• Distrikstspykiatrisk senter (DPS)
• Fastleger
• Helsemyndigheter
• Utdanningssektor
• Pasienter, brukere og pårørende

Verdens helseorganisasjon har beskrevet klimaendringene som vår tids største helseutfordring. I denne sesjonen vil vi fortelle om hvordan klimaendringene påvirker befolkningens helse og hvordan helse- og omsorgstjenestene bør tilpasse seg et klima i endring.

Ved enden av sesjonen håper vi at deltagerne ser sammenhengen mellom pasientsikkerhet og økt fokus på klima og miljø, inspirasjon til hvordan ta klimaperspektivet inn i sin arbeidshverdag og ny kunnskap om konkrete verktøy man kan ta i bruk.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære om hvordan sikre pasientsikkerhet ved akutte klimahendelser som for eksempel ekstremvær.
• Ha kunnskap om målene og tiltakene i Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps helse og omsorgstjeneste, synergier mellom tiltak i veikartet og pasientsikkerhetsarbeidet.
• Få kjennskap til praktiske eksempler på hvordan man kan ivareta klima og miljø perspektivet i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid.

Målgruppe: 

Denne sesjonen passer til alle.

Basert på et arbeid i regi av Nordisk Råd utvikles et rammeverket for kompetansebygging for pasientsikkerhet i de nordiske landene, med bakgrunn i Verdens helseorganisasjon sin guide fra 2011. Hvorfor trenger vi dette?

• Helsepersonell må føle seg trygge på at de har nødvendig kunnskap og ferdigheter for å gi trygge tjenester.
• Brukere av helsetjenester må oppleve at personer som utøver tjenestene jobber sammen med dem for deres sikkerhet.
• Helsepersonell og brukere må skape trygge tjenester sammen og støttes til å ta opp forhold knyttet til sikkerheten.
• Helsesystemet må fremstå som robust og fremme pasientsikkerhetskultur i hele kjeden av tjenester og forløp.

Sesjonen gjennomføres som en workshop.

Ved å delta i denne sesjonen vil du…

• Få kunnskap om hvordan det nordiske rammeverket kan benyttes der du jobber.
• Få en bedre forståelse av hvordan man vurderer og utvikler kapasitet for kompetansebygging.
• Ha mulighet til å bygge nettverk og utveksle beste praksis (undervisningsmetoder, etc.) på tvers av pasientsikkerhetseksperter, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og andre.

Målgruppe:

Denne sesjonen passer til alle.

For at helse- og omsorgstjenesten skal være i stand til å oppfylle kravet om å yte forsvarlig helsehjelp, er de avhengig av effektiv samhandling og utveksling av korrekt og oppdatert informasjon om pasient og brukere. Informasjonen må være tilgjengelig til rett tid, på rett sted og utilgjengelig for de som ikke har tjenestlig behov. Hvordan skal vi klare å få til alt dette?

Denne sesjonen ser på om det er mulig å ivareta kvalitet, pasientsikkerhet, beredskap, digital sikkerhet og personvern samtidig, slik at vi får en trygg digitalisering.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i risikoene ved digitalisering.
• Få noen konkrete tiltak for trygg digitalisering.
• Få svaret på om det er et motsetningsforhold mellom digital sikkerhet og pasientsikkerhet.

Målgruppen: 

Denne sesjonen passer til alle.

Systematisk pårørendesamarbeid bidrar til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene ved at pårørende som lever tett på pasienten gis mulighet til å bidra til god behandling og omsorg. Nære pårørende har en rekke viktige roller; de yter betydelig praktisk og emosjonell omsorg, sitter på viktig informasjon om pasienten, de støtter pasienten i beslutningstaking og medvirkning, og vil i noen tilfeller være pasientens representant. Pårørende er de som kjenner pasienten best, og har erfaring med hva pasienten opplever som god hjelp, behov og utfordringer. Ett viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten, fremme god helse og livskvalitet, er at tjenestene får tilgang på denne informasjonen. 

Gjennom reformen «Bu trygt heime» er målet at de fleste eldre skal bo lenger hjemme. En konsekvens av reformen kan vi komme til å se en forskyvning av omsorgsoppgaver og belastninger fra helsetjenesten til pårørende. Hvordan involvering og samarbeid med pårørende kan fremme pasientsikkerhet og gode hverdagsliv når vi forventes å bo enda lenger hjemme, er ett av temaene vi ønsker å løfte frem i denne parallellsesjonen.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære hvordan godt pårørendesamarbeid kan styrke pasientsikkerheten både i somatikken og i psykisk helsevern.
• Bli utfordret og inspirert til selv å styrke pårørendesamarbeid i klinisk praksis og ledelse.
• Få presentert gode eksempler fra forskning og praksis fra spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Målgruppen:

Denne sesjonen passer til alle.

Nasjonalt rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet underbygger lederens betydning for å lykkes i forbedringsarbeid. Om leder ikke er med, er det bare å legge bort både gode ideer og endringsvilje. Litteraturgjennomganger viser at ledelse fremmer pasientsikkerhet. Samtidig er det en utbredt holdning at ledere må kjenne til, men ikke kunne, forbedring.

For å bli en helsetjeneste der kontinuerlig forbedring ikke er noe som kommer i tillegg, men måten vi jobber på, må lederne koples på forbedringsfaget - teoretisk, håndverks- og holdningsmessig. Lederne blir ansvarliggjort og "påskrudd" av skreddersydd lederutvikling og nyttebasert trening i verktøy og metoder, som hjelper lederne og helsetjenesten til å nå sine mål.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i hva som er konsekvensene av at ledere bedriver ledelse, mens ivrige medarbeidere sysler med forbedringsarbeid.
• Høre gode historier fra ledere fra klinikker som har gjennomgående struktur på pasientsikkerhetsarbeidet, skreddersydd lederutvikling og forbedringskompetanse på alle nivå.
• Kunne ta i bruk nyttige verktøy og metoder som gjør lederne «påskrudd».

Målgruppe: 

Denne sesjonen passer til alle.

Denne sesjonen er utviklet fra Institute of Healthcare Improvement sitt «Framework for Improving Joy in Work» med tilhørende «What Matters to You Conversation Guide». Tilnærmingen bygger på forståelsen av at det er en nær sammenheng mellom arbeidsmiljø og arbeidsglede på den ene siden, og kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet på den andre.

Vi deler våre erfaringer fra hvordan vi har engasjert og involvert den enkelte medarbeider i arbeidet med arbeidsglede, gjennomgår teori, demonstrerer praktisk gjennomføring og lar deltakerne øve med aktuelle forbedringsverktøy. Målet er at deltakerne skal få inspirasjon, ideer og tips til å gjennomføre lignende opplegg med sine medarbeidere på sin arbeidsplass.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få kunnskap om en faglig evidensbasert tilnærming til arbeidsglede.
• Lære om hvordan man kan jobbe systematisk med arbeidsglede.
• Få ideer og tips til hvordan tilrettelegge for å engasjere og involvere alle medarbeidere i dette arbeidet.

Målgruppe: 

Denne sesjonen passer til alle.

Årlig registreres over 600 selvmord i Norge. 45 prosent av tilfellene er eller har vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) siste året før selvmordet.

Denne sesjonen handler om funn og erfaringer fra tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne i 2023 og 2024. Tilsynsmyndigheten undersøker om innlagte pasienter med depresjon i DPS døgn eller eventuelt akuttavdeling, får god diagnostikk og behandling, og om utskrivningen er godt planlagt.

Denne undersøkelsen går hånd i hånd med regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord som blant annet peker på at behandling av psykiske lidelser, særlig depresjon, har god selvmordsforebyggende effekt.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i sentrale funn og Helsetilsynets vurderinger. 
• Få ny kunnskap og ferske tall fra Senter for selvmordsforskning og forebygging. 
• Høre mer om ny nasjonal retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 
• Konkrete tiltak for å gi en bedre og mer helhetlig oppfølging til denne pasientgruppen.

Målgruppen:

Denne sesjonen passer til alle.

I denne sesjonen får du presentasjoner fra forskning og praksis som kan inspirere til nye måter å organisere kommunale helse- og omsorgstjenester på. Foredragsholderne vil blant annet snakke om viktige temaer som medarbeiderdrevet innovasjon, teambygging og hvordan turnusordninger og heltidskultur har betydning for kvalitet i tjenesten.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i effekter av en heltidskultur, medarbeiderdrevet innovasjon, betydningen av turnusordninger.

Målgruppe: 

• Tillitsvalgte, verneombud

• Sykehjem og andre institusjoner

• Hjemmebaserte tjenester

• Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

• (Re)habiliteringstjenester

• Kommunale akutte døgnplasser (KAD)

• Fastleger

• Helsemyndigheter

• Utdanningssektor

• Studenter

Legeforeningen har slått sammen sine miljøer for kvalitetsforbedring, forskning og innovasjon. Hvorfor har vi gjort det og hva er det som står bak?

Vi presenterer Legeforeningens nye modell for kvalitet, forskning og innovasjon og diskuterer forskjeller og likheter mellom kvalitet, forsking og innovasjon.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære om nye modeller for kvalitetsforbedring som lærer av det beste innen forskning og innovasjon.

Målgruppe: 

• Pasienter, brukere og pårørende
• Fastleger
• Legevakt
• Sykehus
• Distrikstspykiatrisk senter (DPS)
• Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
• Prehospitale tjenester
• Utdanningssektor
• Studenter
• Helsemyndigheter

Hvorvidt personers helsekompetanse er tilstrekkelig for å kunne ivareta egen helsesituasjon, er avhengig av hvor tilpasset helseinformasjon og helsetjenestene er. Helse- og omsorgsdepartementet understreket i sin strategi for økt helsekompetanse i befolkningen at helsekompetansetenking og helsekompetansehensyn må integreres i organisering, planlegging, evaluering og arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Vi retter søkelyset på hvordan helsetjenestene kan bli mer helsekompetansevennlige, slik at brukerne enklere finner frem i helsetjenesten og forstår og bruker informasjonen de mottar. På denne workshopen vil du lære mer om dette.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få økt bevissthet om helsekompetanse og helsekompetansevennlige helsetjenester.
• Få innsikt i ulike tiltak som kan iverksettes i helse- og omsorgstjenesten.
• Få muligheten til å bidra inn i videreutviklingen av verktøy for helsekompetansevennlige helsetjenester.

Målgruppe: 

Denne sesjonen er særlig relevant for ledere og helsepersonell i spesialist- og kommunale helse- og omsorgstjenestene, men alle som jobber i helse- og omsorgstjenestene kan ha nytte av denne sesjonen.

Catherine Calderwood er lege og tidligere Chief medical Offiser (SMO) for Skottland.

Calderwood har hatt fremtredende stillinger i helsesektoren i Skottland. Hun er blant annet kjent for prinsippene for realistisk medisin som fremmer delt beslutningstaking, reduserer variasjon og innovasjon i helsetjenesten.

Mer informasjon kommer!