Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og helsedirektør Bjørn Guldvog åpner Pasientsikkerhetskonferansen.

Å stå i det - sammen – dette er kjernen i god helsehjelp og gode samfunn.  Sammen med den det gjelder – når det gjelder.  

Samarbeid med pasienter, brukere og pårørende er et av de mest kraftfulle virkemiddelene for å gjøre tjenestene sikre og trygge. Samskaping er helsefremmende. Det gir god helse og gode liv.  

På konferansens første dag vil vi få høre flere gode eksempler på involvering av pasient og brukere som likeverdige partnere. 

I Alaska er de verdensledende på å forme en tjeneste der forebygging og aktiv involvering fra befolkningen er grunnpilaren. På konferansen kommer Doug Eby og Karen Caindec fra South Central Foundation (SCF) Nuka System of Care (Nuka). De vil fortelle og gi oss eksempler på hvordan Nuka har utviklet helsetjenestene sammen med befolkningen og tjenesten.  

Også i Norge har vi flere gode eksempler på reell brukerinvolvering. Noen av disse vil presentere sitt arbeid for oss på konferansen. 

Jannicke Bruvik, som er nasjonal talsperson for Pasient og brukerombudet, deltar i denne sesjonen. En av de viktigste oppgavene til ombudene er å forbedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene ved å samle og formidle erfaringer fra pasienter og brukere. På konferansen får vi et innblikk i noen av de 18 000 unike historier de får årlig.
 

Flere spennende bidragsytere vil bli publisert fortløpende. 

Ledelse som fremmer pasientsikkerhetskultur og gode systemer for oppfølging, læring og forbedring er avgjørende for å oppnå bedre pasient- og brukersikkerhet. Ledelse er også sentralt for å bidra til at oppdatert kunnskap implementeres i praksis og fører til faktisk kvalitetsforbedring.

Jannicke Mellin-Olsen, har vært opptatt av at pasient- og brukersikkerhet så lenge hun kan huske. Hun har erfart det fra flere vinkler – både som anestesilege, pasient og pårørende. På engasjerende vis deler hun sine erfaringer og refleksjoner om hvor viktig det er å ha et arbeidsmiljø som er preget av trygget, åpenhet og arbeidsglede.

Fredrik Bååthe er forsker og mener det er mulig å få til både høy trivsel blant ansatte, god kvalitet i pasientbehandlingen og høy kostnadseffektivitet!  Hans perspektiv på bærekraftig arbeidsmiljø og legers engasjement i utviklings- og forbedringsarbeid vil han belyse på konferansen.

Elin Karin Fosse har lang fartstid som leder i kommunal helse- og omsorg. Hun deler villig fra egne erfaringer og syn på lederen som pådriver og motivator i arbeidet med oppbygging og utvikling av kvalitet- og forbedringsarbeid.

Kommunene opplever i dag mangler i sine fag- og samhandlingsløsninger. Det er utfordringer med utdaterte systemer som ikke er tilpasset en klinisk hverdag, manglende samhandlingsfunksjonalitet, løsninger som ikke er godt nok implementert, for mye manuelt arbeid og fraværende digitalisering. Dette skaper utfordringer i legemiddelhåndteringskjeden og pasientsikkerheten. Det er stort behov for å digitalisere legemiddelområdet, og kommunal sektor trenger bedre tilgang på funksjonalitet som støtter helsepersonell i legemiddelhåndteringen.

I denne sesjonen ser vi nærmere på utfordringsbildet og ulike initiativ og tiltak som pågår. Du vil blant annet få høre om KS sitt arbeid med å kartlegge behov, anbefalte prioriteringer innen digital legemiddelhåndtering og hvordan KS jobber for å støtte kommunene. Du vil også få høre om status og erfaringer med pasientens legemiddelliste og sentral forskrivningsmodul kommunal helse- og omsorgssektor og om Helsetilsynet sitt tilsyn med bruk av medisindispensere i kommunene.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i utfordringer og behov for digital legemiddelhåndtering i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
• Få innsikt i hvilke tiltak som pågår.
• Lære om hvordan digitalisering og teknologi kan påvirke pasientsikkerheten.

Målgruppe:

Ledere, ansatte og rådgivere i kommunal helse- og omsorgstjeneste er primærmålgruppe. Sesjonen er også relevant for ansatte og ledere i spesialisthelsetjenesten, helseforvaltningen og kunnskapsmiljøer.

Denne parallellsesjonen vil motivere deg til å gjøre brukermedvirkning til en sentral del ved utvikling av tjenestene. Vi utforsker noen praktiske metoder som gjør det mulig å innhente brukerens perspektiv og gjøre dem om til konkrete forbedringer. Gjennom praktiske eksempler, fra både kommune og sykehus, vil du få inspirasjon til å bygge en kultur for medvirkning på din arbeidsplass. Velkommen til en reise for å skape tjenester som virkelig møter brukernes ønsker og behov!

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få en bedre forståelse for hvorfor brukerens perspektiv er viktig.
• Få kunnskap om praktiske kvalitative- og kvantitative metoder for å innhente brukerinnsikt og omsette denne til forbedring av tjenester.
• Få inspirasjon til å jobbe med brukermedvirkning på eget arbeidssted.

Målgruppe:

Sesjonen er særlig relevant for ledere og rådgivere som jobber med tjenesteutvikling.

Vi bruker mye tid og ressurser på brannslukking og tiltak som vanskelig lar seg gjennomføre eller ikke har den ønskede effekt. Det finnes imidlertid verktøy som kan bøte på dette. A3 tar utgangspunkt i forbedringssirkelen, og følger man denne «oppskriften» er en sikret en systematisk gjennomføringsplan for alle faser i et forbedringsarbeid. I sum utgjør A3 en huskeliste så vel som en prosjektskisse, en rapportmal og en gjennomføringsplan. Best utbytte får du av verktøyet dersom du jobber sammen i et mindre forbedringsteam og sammen med pasient eller brukere. Dette forbedringsverkstedet guider deg gjennom alle delene av dette verktøyet.

Ved å delta i denne sesjonen, vil du...

• Få en grundig gjennomgang av A3 som problemløsningsverktøy.
• Kunne prøve ut i praksis hvordan du kan bruke A3 som en del av forbedringsinnsatsen lokalt.
• Få en forståelse for hvordan du kan knytte A3 til nyttige verktøy og metoder i eget forbedringsarbeid.

Målgruppe: 

Denne sesjonen passer til alle.

Nyere forskning viser at arbeidsmiljøet påvirker pasientsikkerheten og sykefraværet i helse- og omsorgssektoren. Alt fra hvor vi plasserer utstyr til hvordan vi kommuniserer med hverandre har betydning for pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenesten. Videre påvirker arbeidsmiljøfaktorer den enkeltes jobbengasjement, mestring, helse og sykefravær. Å jobbe systematisk med arbeidsmiljøet kan derfor gi en rekke gevinster. 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du...

• Bli introdusert for funnene fra Arbeidsforskningsinstituttets følgeforskning: Hva hemmer, og hva fremmer et godt arbeidsmiljøarbeid i sykehus. Hvilke resultater gir arbeidet med Der skoen trykker?
• Få innsikt i medarbeidernes blikk på hvor skoen trykker og hva som fungerer godt i sykehus?
• Lære om et konkret eksempel fra et sykehus som har fulgt metodikken over tid. Hva har de gjort, og hva slags betydning har det hatt for pasientsikkerheten og sykefraværet?

Målgruppe:

Ansatte, tillitsvalgte, verneombud og ledere i sykehus; studenter; helsemyndigheter; prehospitale tjeneste og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Sykehusinnleggelser er ment å forbedre helsen vår, men sykehus som ikke er tilpasset mennesker med demens eller kognitiv svikt, kan i ytterste konsekvens bidra til å forverre disse pasientenes helsetilstand. Gode pasientforløp kan sikres gjennom grunnleggende kompetanse hos personalet, blant annet om kognitiv svikt, demens og delirium - inkludert pasientgruppens erfaringer fra sykehusinnleggelser, samt hensiktsmessig organisering, tilpassede rutiner og bruk av evidensbaserte verktøy. Vi vil gi eksempler på forbedringsarbeid som er gjort på tre sykehus og diskutere hvordan vi kan jobbe systematisk med evaluering av tiltak. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få en økt forståelse for utfordringer som møter personer med kognitiv svikt i sykehus.
• Få kjennskap til tiltak som kan bidra til gode pasientforløp for denne gruppen.
• Få innsikt i metoder for systematisk evaluering av om tiltak som iverksettes faktisk fører til bedring.

Målgruppe: 

Primærmålgruppen er ledere, rådgivere og helsepersonell som arbeider med helsetjenester til eldre i sykehus. Sekundærmålgruppen er personell i kommunen som har en rolle i pasientforløp for svekkede eldre med liten "reservekapasitet". Sesjonen er også relevant for pasienter og pårørende.

I denne sesjonen vil vi snakke om helsetjenester med lav helsegevinst og om overforbruk av helsetjenester. Vi må redusere bruken av slike helsetjenester - av pasientsikkerhetsgrunner og fordi vi må bruke våre ressurser bedre. Hvordan kan vi redusere slik aktivitet? Vi vil presentere pågående nasjonale og lokale prosjekter som kan gi deg inspirasjon og verktøy i ditt arbeid.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få kunnskap om helsetjenester med lav helsegevinst.

• Få presentert mulige tiltak for å slutte å gjøre det som ikke virker.

• Høre mer om overforbruk av helsetjenester og tiltak for å redusere dette.

Målgruppe:

• Fastleger
• Sykehus
• Utdanningssektor
• Studenter
• Helsemyndigheter
• Pasienter, brukere og pårørende

Det forventes at helsetjenestene våre utvikles og forbedres kontinuerlig. Myndighetene har styrket innsatsen på flere områder, både gjennom analyser av alvorlige hendelser, utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og detaljerte krav og bestillinger til helsetjenestene. Helsepersonell beskriver i økende grad et dilemma i å innfri detaljerte faglige krav i sin kliniske hverdag, når disse samtidig oppleves som dårlig fundert, unyttige, og i verste fall skadelige. Er pasienten i økende grad en bestiller av helsetjenester, og er fastlegens rolle som «portvakt» og bidragsyter til kloke valg på vikende front? Samtidig er det stor oppmerksomhet omkring det som går galt i helsetjenesten. Frykt for sanksjoner og stigmatisering kan medføre overdiagnostikk og overbehandling.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få vite hvordan normerende produkter slik som retningslinjer og veiledere utvikles.
• Drøfte hvordan nasjonale standarder bidrar til økt kvalitet og redusert variasjon i tjenestene.
• Utforske sammenhengen mellom tilsyn, sanksjonsfrykt og overdiagnostikk.

Målgruppe:

Helsepersonell med behandleransvar, leger, psykologer, men også beslutningstakere og ledere.

Tilstrekkelig mat- og ernæringsfaglig kompetanse er viktig både for å sikre at maten er trygg og for at man skal kunne yte god matomsorg på institusjon. Erfaringer fra kommuner som har matvert som bindeledd mellom kjøkken og avdeling viser at beboere får et bedre og tryggere mattilbud, mindre matsvinn, bedre hygiene, mer ro rundt måltidene, bedre matlyst og dermed redusert feil- og underernæring, og sist men ikke minst, avlastning av pleiepersonell. Sesjonen vil løfte fram matvertens rolle, kompetanse og organisering. Du vil få gode eksempler og perspektiver fra matverten selv, kokk, klinisk ernæringsfysiolog, annet helsepersonell og ledere.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få kjennskap til hva en matvert er og hvilken kompetanse en matvert bør ha.
• Få kunnskap om hvordan matvertordninger kan bidra til bedre matomsorg og pasientsikkerhet.

Målgruppe:

• Pasienter, brukere og pårørende
• Sykehjem og andre institusjoner
• Hjemmebaserte tjenester
• Sykehus
• Utdanningssektor
• Studenter
• Helsemyndigheter

NB. Denne sesjonen vil foregå på engelsk.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan setter oppmerksomheten på forebygging og helsefremmende helsetjenester. Helsetjenesten må endre sine systemer. Brukerne må ha en aktiv rolle i sin egen helsetjeneste. Hvis du tenker at vi må gi brukerne og pasientene en tydeligere stemme... Hvis du tenker at pasientforløp og hele helsetjenesten må formes sammen med brukere og pasienter... Hvis du så sitter igjen med at spørsmålet er bare hvordan? Da er dette parallellsesjonen for deg!

En kort introduksjon til dette viktige temaet er gitt i plenum. I denne parallellsesjonen går vi dypere. Karen Ceindec og Doug Eby vil fortelle hvordan Southcentral Foundation (SCF) er bygget opp i Alaska og sesjonen gir inspirasjon til å følge opp flere av utfordringene som preger oss i Norge. Forebygging og oppmerksomhet på helse, mestring og funksjon er bare noe av det som vektlegges i dette systemet. I tillegg er helsetjenesten i Alaska brukerstyrt. Prinsippene for dette blir du kjent med gjennom plenumsinnlegget og denne sesjonen vil gi deg mer håndfaste grep for å utvikle hele systemet. SCF har to ganger mottatt en høythengende Baldrige National Quality Award, en pris for hvordan organisasjonen arbeider med kontinuerlig forbedring.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære om et system preget av helsefremmende arbeid og hvor tjenestene er basert på lokalsamfunnets ressurser.
• Bli inspirert av å høre hvordan SCF bygger en organisasjon hvor ledere og ansatte er drevet av engasjement, energi og samhandling.
• Få innblikk i hvordan SCF skaper en lærende organisasjon som er preget av kontinuerlig forbedringsarbeid.

Målgruppen:

Denne sesjoner passer til alle. Det blir lagt opp til presentasjoner og bolker hvor dere arbeider med å overføre det vi hører til deres daglige arbeid.

Healthcare rethought and recreated on what the people using the system say works. When, where and how THEY want it based on what matters to them. Immediacy, trusting relationships, whole person, shared responsibility, strong care coordination, benchmarked clinical excellence, family wellness, built on giving and receiving story. Sometimes called "one of the best healthcare systems anywhere" nationally and internationally. Several thousand staff supporting hundreds of thousands Alaska Native customer-owners built on co-creation, learning organization, and capable infrastructure – continually evolving over 25 years. Better outcomes, happier people and lower total cost – this is the "triple aim" achieved, sustained, and continually evolving.

“Nuka” is an Alaska Native word that means strong, giant structures and living things. It is also the name given to Southcentral Foundation’s whole health care system, which provides medical, dental, behavioral, traditional and health care support services to more than 70,000 Alaska Native and American Indian people.

Learning objectives:

• What a full-scale successful community-driven healthcare system design looks like – and current ongoing efforts.
• How to build a passionate, energized, aligned workforce.
• How to create a true learning organization with capability for continual change..

I Nasjonal helse og samhandlingsplan har regjeringen lansert et nasjonalt faglig rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet, hvor riktig legemiddelbruk er ett av fem nasjonale innsatsområder. Med dette som utgangspunkt har Helsedirektoratet fått i oppgave å utarbeide, følge opp og koordinere en nasjonal gjennomføringsplan for riktig legemiddelbruk. Du vil i denne sesjonen høre om dette arbeidet. I tillegg kan du bli inspirert av Haraldsplass diakonale sykehus som satser på tverrfaglig samarbeid mellom klinisk farmasøyt, sykepleier og geriater i legemiddelpoliklinikk. Ved hjelp av dialog med pasient og fastlege jobber de for riktigere legemiddelbruk hos pasienter med mistenkte legemiddelrelaterte problemer.

I denne sesjonen vil du også ta del i nylansering av nettsiden trappned.no. Trappned.no skal være en støtte til fastleger ved rekvirering av vanedannende legemidler, spesielt ved behov for nedtrapping.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få kjennskap til Helsedirektoratets arbeid med innsatsområdet riktig legemiddelbruk

• Høre om relevante tiltak og verktøy som kan bidra til å redusere risiko for pasientskader grunnet feil legemiddelbruk.

Målgruppen:

• Pasienter, brukere og pårørende
• Sykehjem og andre institusjoner
• Hjemmebaserte tjenester
• Kommunale akutte døgnplasser (KAD)
• Fastleger
• Legevakt
• Sykehus
• Utdanningssektor
• Studenter
• Helsemyndigheter

Samvalg får frem pasientens personlige preferanser og bygger helsekompetanse. Det gir grunnlag for gode beslutninger, mestring og god pasientbehandling. Men hvordan kan vi legge til rette for samvalg i praksis?

I denne sesjonen skal vi se på hva samvalg er og hva det ikke er. Vi vil vise konkrete eksempler og erfaringer fra klinisk hverdag. Vi tegner drømmesykehuset der samvalg er en realitet. Du får mulighet til å øve og prøve: Når og hvordan kan du praktisere samvalg?

Sesjonen vil bli gjennomført som en workshop.

Ved å delta i denne sesjonen vil du:

• Få innsikt i hvorfor personlige preferanser er avgjørende for gode beslutninger.
• Få inspirasjon og ideer til å innføre og praktisere samvalg.
• Bli kjent med hva den nyeste forskningen viser.

Målgruppe:

Denne sesjonen passer for alle.

Det finnes mange utfordringer i hverdagen. Denne parallellsesjonen setter søkelyset på hvordan kvalitetsforbedrings-kompetanse kan være en del av løsningen for tiden framover.

• Universitetet i Oslo bygger slik kompetanse gjennom Klok-programmet (Kunnskapshåndtering, Ledelse og Kvalitetsforbedring) for medisinerstudenter. Vi stiller spørsmålet hvordan hjelper dette brukere og pasienter?
• Haukeland universitetssykehus ved Psykiatrisk klinikk ser på egen virksomhet med et systemperspektiv. Kunnskap er nøkkel til systematisk forbedring. Vi får et innblikk i klinikkens forbedringsreise og hvordan det økte fokuset og kompetansen utgjør en forskjell for pasientsikkerheten.
• Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester på Agder har utviklet forbedringsagent- og veilederutdanning sammen med Sørlandet sykehus. Deres arbeid for å styrke kommunenes kompetanse i kvalitetsforbedring har mange gode eksempler. Hva gjør det for de som benytter helse- og omsorgstjenester og ikke minst, hvorfor virker det?

Dette er en interaktiv sesjon og eksemplene vil vise kompetansebygging som du kan lære og bruke til utvikling i din virksomhet.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Bli inspirert til å utvikle din virksomhet.
• Bli utfordret til å reflektere over utvikling i egen virksomhet.
• Bli presentert med gode eksempler og ressurser du kan bruke i kompetansebygging og eget forbedringsarbeid.

Målgruppe:

Denne sesjonen passer for alle.

Forberedelse er viktig for å mestre kritiske situasjoner. Denne sesjonen viser hvordan du kan sette sammen et kort seminar for medarbeidere slik at de blir bedre rustet til å håndtere uønskede hendelser.Vi bygger innholdet på en ny guide fra Helsedirektoratet om ivaretakelse etter uønskede hendelser. Sesjonen er «learning by doing». Vi illustrerer fremgangsmåten gjennom et interaktivt mini-seminar. Temaene inkluderer:
- Formidling av kunnskap om uønskede hendelser, normalreaksjoner, og mestringsstrategier.

- Refleksjon om tidligere erfaringer og hvordan en selv ønsker å bli møtt i en slik situasjon.

- Betydningen av kollega- og lederstøtte, og en åpen og lærende kultur.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære om hvilke temaer det er viktig å ha med i et medarbeiderseminar.
• Få praktiske råd om hvordan hvert tema kan legges opp.
• Få innspill om hvordan skape et trygt læringsmiljø for deltakerne.

Målgruppe:

Spesielt relevant for ledere i helse- og omsorgstjenesten, HR og bedriftshelsetjeneste, ansatte som har ansvar for opplæring, kollegastøtteordninger, fagutvikling og lignende.

Helsetilsynets eldresatsing er en fireårig plan som blant annet innebærer å samle tilsynserfaringer om helse- og omsorgstjenester, analysere, vurdere, gi anbefalinger og gjennomføre tilsyn. Fokuset er rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Denne sesjonen dreier seg om spesialisthelsetjenesten. 

Helsetilsynet har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag basert på tilsynserfaringer og dialog med helsepersonell og har kommet med anbefalinger. Vi oppsummerer i seks risikoområder hvordan eldre og skrøpelige pasienter blir behandlet, ivaretatt og fulgt opp i spesialisthelsetjenesten.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få kjennskap til Helsetilsynet og statsforvalternes tilsynserfaringer, funn og kunnskap om syke eldres situasjon i spesialisthelsetjenesten.
• Bli kjent med anbefalte tiltak.
• Få presentert hva spesialisthelsetjenesten kan forvente av tilsynsmyndigheten fremover.

Målgruppen:

Denne sesjonen passer for alle.

Personell og tjenester skal samarbeide med hverandre når brukerne trenger det. Målet er helhetlig og koordinert oppfølging. Dette er særlig viktig for personer som trenger hjelp fra mange. Tilsyn og evalueringer viser at dette ofte svikter, både i kommuner og sykehus. Samtidig vet vi også at god individuell koordinering bidrar til kvalitet, pasientsikkerhet og bærekraftige tjenester.

En sentral faktor for å lykkes med koordinering, er at det er innarbeidet i virksomhetens rutiner og systemer. Og ledere må legge til rette for at tjenestene ses i sammenheng og virker sammen til pasient og brukers beste. Koordinerende enheter har en viktig rolle som overordnet ansvarlig for de lovpålagte koordineringsordningene. Så - hvorfor er det så vrient å få det til?

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i kompleksiteten som brukerne opplever i møte med fragmenterte helse- og velferdstjenester.
• Lære om hvordan god koordinering og tverrfaglig samarbeid kan bidra til bærekraftige og gode tjenester.
• Lære om viktigheten av ledelse og gode strukturer som legger til rette for samarbeid og koordinering.

Målgruppen:

Ledere og personell som yter tjenester til personer med behov for koordinerte tjenester.

Vi skal alle dø en dag, men hvordan skal de siste levemånedene og dagene være? Vi ser at lindrende behandling og omsorg i dag integreres for lite og for sent i pasientforløpet, særlig når det gjelder eldre og skrøpelige pasienter med mange kroniske sykdommer. Det er ikke tilstrekkelig grad av medvirkning og selvbestemmelse. Helse- og omsorgstjenesten er for ofte for sene med å skifte fokus fra kurativ og livsforlengende behandling til lindring. Det gjør at man mislykkes i for stor grad å begrense nytteløs behandling og dermed lindre lidelse.

Hva er årsakene til at mange utsettes for nytteløs behandling ved livets slutt? Hvordan kan vi få til endringer slik at flere får riktig behandling og bedre livskvalitet i den siste fasen av livet?

I denne sesjonen ser vi nærmere på utfordringsbildet og ulike initiativ og tiltak som pågår. Du vil blant annet få høre fra legen i akuttmottaket, og om hvordan Kongsberg kommune og Kongsberg sykehus har jobbet sammen om disse problemstillingene.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i utfordringene og behovet for endring.
• Få innsikt i hvilke tiltak som pågår.
• Lære om hvordan det å våge å snakke om døden gir mulighet til å fokusere på det som er viktig for den enkelte når livet går mot slutten.

Målgruppe:

Denne sesjonen passer til alle.

I denne sesjonen vil du få høre nyeste forskning om tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Forskere vil formidle om rapid response system (RRS) i sykehus, og implementeringsutfordringer i to ulike hjemmetjenestesoner.

Representanter fra helsefelleskapet i Østfold med sykehus, kommuner, utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og utdanningssektor vil formidle om sin felles satsning om tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Resultatene viser til trygge ansatte som mestrer krevende situasjoner, lederstøtte og adekvate tiltak og kontinuerlig overvåking som sikrer forsvarlig pasientbehandling.

KI og digital transformasjon vil påvirke hvordan vi jobber, og vi vil presentere utvalgte løsninger som kan støtte helsepersonell i effektiv pasientbehandling og overvåking i akutte situasjoner.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Høre mer om rapid respons systems i sykehus.
• Få innsikt i implementeringsforståelse i hjemmetjenesten.
• Få presentert et eksempel på strukturert og enhetlig handlingsberedskapskompetanse i helsefelleskapene.
• Høre mer om KI og digital transformasjon.

Målgruppe:

Ledere, fagpersoner og helsepersonell som jobber i sykehus, kommuner, USHT eller utdanningssektoren.