Pasientsikkerhetskonferansen 2022

Bli med på Norges største og viktigste møteplass for alle som er opptatt av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, 24. og 25. november

Meld deg på her

Dag 1

Plenum

Plenumsprogrammet varer fra 10.00-12.00

Åpning av Pasientsikkerhetskonferansen

Bjørn Guldvog
  • Bjørn Guldvog
    helsedirektør
    Helsedirektoratet

Ansiktet bak tallene – en personlig historie fra møtet med helse- og omsorgstjenesten

Thea Maria Rytterager
  • Brukermedvirkning
  • Læring

Pasient- og brukersikkerhet handler om at alle skal være trygge og sikre i møtet med helse- og omsorgstjenestene. Tjenesten skal hjelpe folk – ikke skade dem, men sånn er det ikke alltid. Hvordan oppleves dette fra deres side og hva kan vi lære av dette? Vi får møte et av ansiktene bak tallene.

Det kunne vært meg - å stå i situasjoner der pasient- og brukersikkerheten er truet

Njål Flem Mæland
  • Læring

Trygge ansatte gir trygge tjenester. Helsepersonell står hver dag overfor vanskelige beslutninger som påvirker hvordan folk blir møtt i helse- og omsorgstjenesten. Hvordan er det for de ansatte å stå i situasjoner der pasient- og brukersikkerheten er truet? Hva gjør det med dem? Vi får et personlig innblikk i hvordan dette oppleves.

Forskningens fasit – Ikke alt virker i alle settinger, men noe er felles

Karina Aase
  • Læring

Hva sier forskning om hvilke faktorer og tiltak som er av betydning for pasient- og brukersikkerhet? Skal vi satse på opplæring, teknologi, sjekklister eller noe annet? Vi trenger å forstå mer om hva som gjør at pasientsikkerhetstiltak har god effekt og hvilke forhold som spiller inn. Ikke alt virker i alle settinger, men noe er felles.

Fremover vil det i større grad være behov for å kombinere standardiserte tiltak med lokalt tilpassede tiltak i det skadeforebyggende arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Hvordan skal vi løse dette?

  • Karina Aase
    professor i sikkerhet og professor i helsetjenesteforskning
    UiS og NTNU Gjøvik

Samtale: Hvordan ser fremtidens pasient- og brukersikkerhet ut?

  • Brukermedvirkning

Etter å ha fått et tydeligere bilde av hva som skal til for å skape en enda tryggere helse- og omsorgstjeneste, skal vi se inn i fremtiden. Hvor vil vi og hva er det viktigste vi må gjøre nå? Å se for seg fremtiden er en måte å lage en vei fremover. I denne samtalen løftes tanker om visjoner og mål vi bør jobbe mot, og hva vi trenger for å komme dit. Vi ser inn i glasskulen med øynene til både de som mottar og gir helse- og omsorgstjenester.

Innledere annonseres nærmere. 

  • Jannicke Bruvik
    Nasjonalt Koordinerende ombud og Pasient og brukerombud i Vestland.

Hvordan skape forbedringer når endring er så vanskelig?

Simon Tulloch
  • Læring
  • Kultur
  • Ledelse

De fleste av oss har prøvd å endre både oss selv og andre, og de fleste har feilet. Hvorfor er endring så vanskelig for oss? Vi får et innblikk i hvordan man med enkle grep kan få vår rasjonelle og vår følelsesmessige side til å enes om en felles retning – og hvorfor dette vil gjøre endringene enklere å gjennomføre.

  • Simon Tulloch
    psykolog og seniorrådgiver
    Dansk Selskab for Patiensikkerhed

Parallellsesjoner

TP.png
13.00-16.00

T1: Forbedringsverksted for nybegynnere – Kom i gang!

  • Læring

Vi har alle kjent på behovet for å gjøre ting bedre på egen arbeidsplass, men hvordan kan du strukturere ett forbedringsarbeid for å oppnå varig endring? I denne parallell sesjonen skal vi sammen utforske prosessen i et forbedringsarbeid gjennom teori og praktiske øvelser. Vi skal også dele erfaringene til kolleger fra både spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. De vil fortelle hvordan de kom i gang, og hvordan de har benyttet seg av ulike eleme­nter fra det som kalles "Gangen i et forbedringsarbeid".

Deler av sesjonen gjennomføres som en workshop der du vil få prøvd ut utvalgte forbedringsverktøy. Sesjonen passer for alle som er interessert i og nysgjerrige på hvordan skape forbedringer i helse- og omsorgstjenesten. Ingen forkunnskaper kreves.

Etter endt sesjon vil du

  • Ha kjennskap til gangen i et forbedringsarbeid
  • Ha fått litt mer erfaring i hvordan man kan bruke relevante verktøy

Denne sesjonen arrangeres av Helse Nord – Regional Kompetansetjeneste for Klinisk Pasientsikkerhet.

Innleder(e) annonseres nærmere.

13.00-16.00

T2: Forbedringsverksted for viderekomne – Hvordan veilede i forbedringsprosesser

  • Læring
  • Ledelse

Hvilken kompetanse trenger du i møte med mennesker som arbeider med forbedring? Må du være en «forbedringsekspert» for å kunne gi god veiledning? I denne sesjonen knyttes forbedringsmetodikk opp mot veiledningspedagogikk.

Teori, refleksjon og praktiske øvelser vil gi deg kjennskap til hvordan du gjennom veilederrollen kan støtte, motivere og skape handlingskraft til et forbedringsarbeid. Sesjonen passer for alle, men det er en fordel å være kjent med forbedringsmetodikk fra før og ha noe erfaring med gjennomføring av forbedringsarbeid i praksis. Sesjonen er workshopbasert.

Etter endt sesjon vil du

  • Ha kjennskap til hva det vil si å veilede et forbedringsarbeid, og hvorfor dette er viktig for å lykkes med å skape endringer.
  • Være mer kjent med veiledningsverktøy som en del av verktøykassen.  

Denne sesjonen arrangeres av Helse Nord - Regional kompetansetjeneste for klinisk pasientsikkerhet (RKPS)

Innledere

  • Sissel Tveiten
    Professor emeritus
    OsloMet
  • Trulte Konsmo
    rådgiver
    Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Viken (Akershus)
13.00-16.00

T3: Kan en kultur for psykologisk trygghet være nøkkelen til radikalt bedre pasientsikkerhet?

  • Kultur

Antall pasientskader holder seg relativt konstant i Norge, viser GTT tall. Kan det å bygge en kultur med psykologisk trygghet være nøkkelen til radikalt bedre pasientsikkerhet? Hvilken sammenheng har kultur med pasientsikkerhet og hvordan bygger man kultur i praksis?

Hvis det mangler psykologisk trygghet i en gruppe er det ikke bare "å snakke om det". Man må jobbe med de underliggende faktorer som skaper utrygghet og er til hinder for et godt ytringsklima.  Sesjonen vil gi en innføring i hvordan og illustrere gjennom praktiske eksempler.

Vi åpner sesjonen ved å høre om hva vi kan lære av andre bransjer når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet i innlegget "Hvis helsevesenet skulle fly".

Sesjonen retter seg mot ledere, helsepersonell og ansatte innenfor Kvalitet, HR, HMS og Bedriftshelsetjeneste.

Etter endt sesjon vil du

  • Ha mer innsikt i hvordan psykologisk trygghet påvirkes av ugrei kommunikasjonskultur ("incivility") og ufeilbarlighetskultur
  • Være mer kjent med metoder, prosesser og arenaer som kan brukes til å endre kultur og fremme en kultur med psykologisk trygghet

Denne sesjonen arrangeres av Helsedirektoratet.

Innleder

  • Joy Buikema Fjærtoft
    organisasjonsspykolog og seniorrådgiver
    Helsedirektoratet
  • Jens Christen Rolfsen
    organisasjonspsykolog og avdelingsleder
    Safetec
13.00-16.00

T4: Simulering for bedre samhandling og pasientsikkerhet

  • Læring
  • Kultur

Simulering har lange tradisjoner og er en viktig og effektfull metode for å styrke pasientsikkerhetsarbeidet i all klinisk praksis, både i og utenfor sykehus. I løpet av denne økten skal vi se på beste praksis og løfte noen suksesshistorier.

Peter Dieckmann inviterer deltakere til å betrakte samspillet mellom mennesker, teknikk, og institusjoner/organisasjoner fra ulike vinkler – med særlig fokus på helsepersonellets helse. Une Stømer og Line Hurup Thomsen reflekterer over hvordan spesialisthelsetjenesten har organisert seg for å utvikle, kvalitetssikre og dele simuleringsmetodikk, og spør - hva nå med kommunehelsetjenesten? Gøril Nonstand løfter erfaringer fra KlinObsKommune, Første BEST og proACT, mens Martin Kurtz tar med siste nytt innen forskning på effekter av teamsimulering og samhandling for slagbehandling. Lin Iren Giske Andersen vil gi en brukers perspektiv på effekten av team simulering i behandlingskjeden for slagbehandling. Og ikke minst vil Kulturkompaniet skape et møtepunkt der kommunikasjon og samhandling blir satt på prøve!

Sesjonen passer for alle, og flere av innleggene retter seg mot både kommunal helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og er aktuelle på tvers av flere sektorer inkludert høyskoler. Vi lover interaksjon, gjenkjennelse og inspirasjon!

Etter endt sesjon vil du

  • Få kjennskap til betydningen av simulering
  • Bli inspirert til å ta i bruk simulering som metode tvers av ulike nivåer i helse- og omsorgstjenesten

Denne sesjonen arrangeres av Helsedirektoratet i samarbeid med InterRegSim og MedSimNorge.

Innledere

  • Une Elisabeth Stømer
    Leder
    InterRegSim, spesialisthelsetjenesten
  • Gøril Nonstad
    Prosjektleder og kompetanserådgiver
    Ringerike kommune
  • Helen Brandstorp
    Divisjonsdirektør
    Helsedirektoratet
  • Peter Dieckmann
    arbeid- og organisasjonspsykolog, professor, seniorforsker
    Copenhagen Academy for Medical Education and Simulation (CAMES), Universitetet i Stavanger og Copenhagen University (KU)
  • Line Hurup Thomsen
    leder
    Helse Campus Stavanger
  • Martin Kurtz
    Seksjonsoverlege, professor II
    Nevrologisk avdeling, Helse Stavanger HF
  • Lin Iren Giske Andersen
    leder
    LHL Hjerneslag Ung Rogaland
  • Trygve Vassbotn
    Kulturkompaniet
13.00-14.15

T5: Tryggere behandling med vanedannende legemidler

  • Læring
  • Kultur

Tall fra reseptregisteret viser at om lag 1,2 millioner nordmenn hentet ut minst en resept på ett vanedannende legemiddel fra apotek i 2020. Brukt som anbefalt er disse legemidlene trygge og effektive, men vanedannende legemidler kan ved feil bruk få alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient, dens nære relasjoner og samfunnet for øvrig. Det er derfor viktig å redusere skadelig bruk og forebygge at pasienter utvikler legemiddelavhengighet.

Vi vil i denne parallellsesjonen øke kunnskap om trygg bruk av vanedannende legemidler og hvilke verktøy helsepersonell kan benytte for å understøtte arbeidet. Sesjonen er aktuell for ledere, leger, sykepleiere, farmasøyter og andre med interesse for bruk av legemidler. Det kan være en fordel å være kjent med problematikk rundt vanedannende legemidler, men dette er ingen forutsetning for deltakelse. Sesjonen vil gjennomføres som presentasjon med interaksjon.

Etter endt sesjon vil du

  • Ha mer kunnskap om trygg bruk av vanedannende legemidler.
  • Ha fått tips om verktøy og metoder til å understøtte arbeidet med tryggere behandling med vanedannende legemidler.

Denne sesjonen arrangeres av Helsedirektoratet.

Innledere

  • Cato Innerdal
    Kommuneoverlege
    Molde kommune
  • Harald Sundby
    fastlege, leder av faggruppen for klinisk kommunikasjon i Norsk Forening for Allmennmedisin
    Trondheim
  • Petter Christian Borchgrevink
    professor
    Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
14.45-16.00

T6: Antibiotiaresistens – et globalt helseproblem der din innsats nytter!

  • Læring

Antibiotikaresistens er et voksende problem og utgjør en alvorlig helsetrussel. Så langt er resistenssituasjonen i Norge gunstig i internasjonal sammenheng, takket være målrettet fokus og innsats. Flere viktige kvalitetsforbedringsprogrammer mot antibiotikaresistens er iverksatt de senere år. Gjennomgang av egen praksis er funnet å være blant de mest effektive metodene for implementering av faglige retningslinjer.

I denne sesjonen vil vi presentere erfaringer med kvalitetsforbedringsprogrammene Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) og Riktigere Antibiotikabruk i Sykehjem (RASK), som planlegges videreført som permanente kvalitetsforbedringssystemer.

Videre vil vi presentere erfaringer med antibiotikastyringsprogram i sykehus, inkludert utfordringer med arbeidet videre.

Etter endt sesjon vil du

  • Ha kunnskap om antibiotikaresistens som helsetrussel og hvorfor aktiv og målrettet innsats er viktig
  • Ha innsikt i viktige kvalitetsforbedringsprogrammer som har bidratt til lavere og riktigere antibiotikabruk i helsetjenestene.

Denne sesjonen arrangeres av Helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) og Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) 

Innledere

  • Sigurd Høye
    førsteamanuensis og leder
    Antibiotikasenteret for primærmedisin
  • Brita Skodvin
    infeksjonslege, doktorgrad i antibiotikastyring
    Haukland universitetssykehus
13.00-14.15

T7: God kommunikasjon for god pasientsikkerhet - Hvordan hindre at viktig informasjon går tapt?

  • Læring
  • Kultur

Nødsamtaler til 113 er krevende. Emosjonstrykket er høyt og non-verbal kommunikasjon er borte. Ofte står det om livet. Vi analyserte samtaler ved AMK sentralen i Vestfold Telemark. Der fant vi at det var stor sjanse for at informasjon gikk tapt, samtaler dro seg mot konflikt, tap av tid og feil bruk av ressurser. Vi utviklet derfor nye kommunikasjons-metoder og et nytt Startkort, det første siden Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIMN). Kortet beskriver hvordan AMK-operatører bør åpne en 113-samtale.

I denne sesjonen gir vi deg innsikt i vår metode god kommunikasjon og appliserer dette på nødsamtaler til 113. Dette vil være gjenkjennbart for flere og kan overføres også til din praksis. Vi vil dele våre erfaringer fra dette arbeidet, og de utfordringer og suksesser vi opplevde på veien. Sesjonen passer for alle som står i utfordrende kommunikasjonssituasjoner, krever ingen forkunnskaper og gjennomføres som presentasjon med interaksjon.

Etter endt sesjon vil du

  • Ha fått innsikt i ny kommunikasjonsmetodikk for nød-samtaler
  • Være kjent med prinsippene om kommunikasjon brukt i Startkortet
  • Være inspirert til å forbedre egen kommunikasjonspraksis

Denne sesjonen arrangeres av Somsagt AS og AMK Vestfold Telemark, Prehospital klinikk, Sykehuset i Vestfold. 

Innledere

  • Bård Fossli Jensen
    spesialist i barnesykdommer, ph.d. medisinsk kommunikasjon
    Somsagt AS
  • Randi Holmar-Ellefsen
    sykepleier, fagutvikler, AMK operatør
    AMK Vestfold Telemark, Prehospital klinikk, Sykehuset i Vestfold
  • Jon Erik Steen-Hansen
    spesialist i anestesiologi, overlege
    AMK Vestfold Telemark, Prehospital klinikk, Sykehuset i Vestfold
14.45-16.00

T8: Samvalg - Økt kunnskap og medvirkning

  • Brukermedvirkning
  • Kultur

Alle sykehus har i oppdrag å 'legge til rette for mestring og aktiv deltagelse fra pasienten', men det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. For å skape økt kraft og tempo i implementering av prosessen Samvalg, deler vi erfaringer, praktiske råd og verktøy. Samvalg er en prosess for pasienten, og en holdningsendring for helsepersonell.

Det du får innsikt i på sesjonen kan gjenbrukes og tilpasses til din egen kliniske hverdag, og du inviteres inn i fagnettverket vårt.  I sesjonen legger vi opp til å bruke konkrete eksempel i gruppearbeid som du kan ta med deg tilbake til egen hverdag. Sesjonen passer for alle og er workshopbasert.

Etter endt sesjon vi du

  • Forstå verdien av samvalg for både pasienter og klinikere ("What’s in it for me?")
  • Ha fått råd og tips til hvordan du kan tilpasse og starte arbeidet med implementering av samvalg i egen avdeling

Denne sesjonen arrangeres av Universitetssykehuset i Nord Norge og Helse Møre og Romsdal HF.

Innledere

  • Vidar Hagerup
    kvalitetssjef
    Helse Møre og Romsdal HF
  • Anne Regine Lager
    seksjonsleder, Samvalgssenteret og Helsekompetanse
    Universitetssykehuset i Nord Norge
  • Tove Skjelbakken
    avdelingsleder, Samvalgssenteret og Helsekomptanse
    Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Torstein Hole
    overlege, 1. amanuensis II
    Norges teknisk-naturvitenskapelige fakultet (NTNU)
  • Lasse Alexander Olsen Honningsvåg
    brukerrepresentant
    Brukerutvalget, Helse Møre og Romsdal
  • David C. Hemmingsen
    brukerrepresentant
    Brukerutvalget, Vestre Viken
13.00-14.15

T9: Helsekompetanse – hva skal til for at pasientene forstår deg?

  • Brukermedvirkning
  • Læring

Lav helsekompetanse kan føre til feil bruk av medikamenter, feil behandling og manglende forebygging. Dette kan medføre unødvendig lidelse og store omkostninger for den enkelte pasient og for samfunnet. Hver tredje person i Norge har mangelfull helsekompetanse, ifølge The Health Literacy Population Survey 2019-2021. De har problemer med å finne, forstå, vurdere og benytte seg av helseinformasjon og helsetjenester. Digitalkompetanse er en økende bekymring. 

I denne sesjonen vil du høre korte innlegg og samtaler fra både praksisfeltet og forskning. Vi vil diskutere hvorfor helsekompetanse er forutsetning for god behandling og pasientsikkerhet, og hva helsepersonell kan gjøre for å forhindre negative konsekvenser som følge av lav helsekompetanse. Det vil bli presentert eksempler på hvordan barrierer kan brytes ned slik at alle får tjenester med god kvalitet, uavhengig av helsekompetanse og språkkompetanse. 

Sesjonen passer for alle og krever ingen særlige forberedelser.

Etter endt sesjon vil du

  • Vite hvorfor kunnskap om helsekompetanse er avgjørende for en bærekraftig helsetjeneste 
  • Se den viktige sammenhengen mellom helsekompetanse og pasientsikkerhet 
  • Vite mer om ulikheter i befolkningens helsekompetanse.

Denne sesjonen arrangeres av Helsedirektoratet. 

Innledere

  • Øyvind Giæver
    avdelingsdirektør, avdeling levekår
    Helsedirektoratet
  • Marit Stene Severinsen
    prosjektleder, jordmor og sykepleier
    Sanitetsforeningen
  • Magne Nylenna
    professor emeritus samfunnsmedisin
    Universitetet i Oslo
14.45-16.00

T10: 0-visjonen – hva så?

  • Kultur

I denne sesjonen skal vi prøve å komme fram til en større forståelse av hva en 0-visjon er, hvordan vi kan tenke om påregnelig risiko og hva en 0-visjon kan være for den enkelte avdeling og enhet der vi jobber. I sesjonen vil vi starte en samtale om hvordan vi skal skille mellom nullvisjon for upåregnelige skader og påregnelige skader, og hvordan en 0-visjon kan gi merverdi til det konkrete arbeidet som gjøres på sykehus, sykehjem og institusjoner landet over.

Sesjonen krever ingen særlig forberedelse og passer for alle.

Etter endt sesjon vil du

  • Ha fått ny innsikt i begrepet påregnelig risiko. Når kan vi si at en skade er påregnelig, og når er den ikke?
  • Fått inspirasjon til hvordan en 0-visjon kan gi merverdi til det konkrete arbeidet som gjøres på sykehus, sykehjem og institusjoner landet over.

Denne sesjonen arrangeres av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenestene (UKOM).

Innledere

  • Sina Furnes Øyri
    postdoktor
    SHARE-senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
  • Pål Iden
    direktør
    Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenester (UKOM)
  • Kjetil Karlsen
    akuttsykepleier
    Helse og overdoseteamet, Trondheim kommune
  • Nora Skånøy
    sykepleier
    Helse og overdoseteamet, Trondheim kommune
  • Runar Koteng Frønes
  • Synnøve Serigstad
    leder
    relasjon og læring/kvalitetsforbedring og implementering i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenestene (UKOM)
13.00-14.15

T11: Utelatt helsehjelp - en fare for pasientsikkerheten

  • Læring
  • Ledelse

Utelatt helsehjelp er en del av pasientsikkerhetsbegrepet. I denne sesjonen setter vi søkelys på og presenterer resultater fra ny forskning om utelatt helsehjelp. Hvordan håndterer vi dette? Innledere fra praksisfeltet gir eksempler på hvordan kompetanse kan endre praksis og gi føringer for den gode samtalen som grunnlag for faglig forsvarlige tjenester.

Sesjonen retter seg i hovedsak mot kommunal helse- og omsorgstjeneste, krever ingen forkunnskaper og gjennomføres som presentasjon med interaksjon.

Etter endt sesjon vil du

  • Se sammenheng med kompetanse, utelatt helse hjelp og pasientsikkerhet.
  • Få innsikt i hvordan denne sammenhengen kan håndteres i praksis.

Denne sesjonen arrangeres av Helsedirektoratet. 

Innledere

  • Nina Beate Andfossen
    Førsteamanuensis PhD
    Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik
  • Rose Mari Olsen
    Senterleder og Førsteamanuensis
    Senter for omsorgsforskning, Nord Universitet
  • Kine Myhre-Nilsen
    leder, spesialist i klinisk allmennsykepleie
    NSF faggruppe for avansert klinisk allmennsykepleie (AKSiNSF)
14.45-16.00

T12: Forebygging av selvmord– tiltak for rask oppfølging etter utskrivelse

  • Læring

Pasienter i psykisk helsevern for voksne har en betydelig høyere forekomst av selvmord enn øvrig befolkning. Av personer som har vært i kontakt med psykisk helsevern, skjedde 66 % av selvmord innen 30 dager etter siste kontakt og over 40 % i løpet av de første 7 dagene. Kun 27% av kommunene har skriftlige rutiner for forebygging av selvmord, Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (2021). Med bedre samarbeid mellom psykisk helsevern og kommunale helse- og omsorgstjenester, kan vi gjøre mer for å forebygge.

I denne sesjonen redegjør vi for funn fremskaffet gjennom Kartleggingssystemet for selvmord innen psykisk helsevern og TSB. Vi spør; i hvilken grad reflekterer funnene deltakernes egne erfaringer og hvordan kan disse funnene bidra til handling? Sesjonen er workshop basert og passer for ansatte i spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenesten, fastleger, ansatte i NAV og frivillige/ideelle organisasjoner. Krever ingen særlig forberedelse.

Etter endt sesjon vil du

  • Være mer kjent med utfordringer og muligheter knyttet til samarbeid om selvmordsforebygging
  • Få kjennskap til verktøy som kan benyttes for å iverksette systematiske tiltak

Denne sesjonen arrangeres av Helsedirektoratet. 

Innledere

  • Fredrik A. Walby
    forsker, psykologspesialist
    Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging, Universitet i Oslo
  • Rita Småvik
    rådgiver og fagkoordinator
    Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Midt (RVTS Midt)
13.00-14.15

T13: Velferdsteknologi og pasientsikkerhet – to sider av samme sak?

  • Brukermedvirkning
  • Ledelse

Det er stort fokus på velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Dette er svært viktig for å fremme bærekraft i tjenesteutviklingen. Velferdsteknologien kan også øke brukermedvirkning og pasientsikkerhet. Velferdsteknologi gir gevinster. Det betyr at man må ha fokus på pasientsikkerhet i tildelingsprosessen.

Hvem får velferdsteknologisk hjelp, hvem får ikke? Er det uønsket variasjon? Et annet viktig spørsmål: Hvilken pasientsikkerhetsrisiko innebærer økt digitalisering? Hvordan jobber vi med å adressere dette?

Etter endt sesjon vil du

  • Økt kunnskap om velferdsteknologi
  • Økt kunnskap om hvordan velferdsteknologi kan bedre pasientsikkerhet og kvalitet
  • Økt kunnskap om pasientsikkerhetsrisiko ved bruk av velferdsteknologi

Denne sesjonen arrangeres av Helsedirektoratet.

Innledere

  • Randi Stokke
    førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning
    Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • Bjørnar Alexander Andreassen
    programleder for Nasjonalt Velferdsteknologiprogram
    Helsedirektoratet
14.45-16.00

T14: Etisk refleksjon - trygge ansatte og sikre tjenester

  • Læring
  • Ledelse
  • Kultur

Her vil du lære mer om betydningen av etisk refleksjon for ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet. 2500 ledere og ansatte i kommunale helse- og omsorgtjenester har svart på ulike spørsmål om praksisnær etisk refleksjon. I andre del vil vi drøfte et etisk dilemma sammen ved hjelp av 6-trinnsmodellen for etikkrefleksjon. Sesjonen passer for ledere og ansatte i både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester.

Etter endt sesjon vil du

  • Betydningen av systematisk etisk refleksjon sett i pasientsikkerhetsperspektiv
  • Bli kjent med, og praktisere, kunnskapsbasert metodikk for etikkrefleksjon

Denne sesjonen arrangeres av Etikksatsningen i Kommunsektorens organisasjon (KS).

Innledere

  • Rudi Kirkhaug
    dr. philos og professor
    Universitetet i Tromsø
  • Christine Haga Sørlie
    leder av satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving
    Kommunesektorens organisasjon (KS)
  • Hanne Norum Hollekim
    regional rådgiver, Innlandet, satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving
    Kommunesektorens organisasjon (KS)