Program 21. november 2025

Publisert 20/02/2025 Oppdatert 21/11/2025

   

Sikrere sammen

Program dag 2

08.30-09.30 Plenumssalen

Plenum del 3: Prioritering: Forsvarlighet og Pasient- og brukersikkerhet

Å prioritere er noe av viktigste, men samtidig vanskeligste vi gjør. Hvordan kan vi utnytte ressursene i helse- og omsorgstjenesten slik at pasienter, brukere og samfunnet får størst mulig helsegevinst? Hvordan skal vi ivareta prinsippet om forsvarlighet samtidig som vi må prioritere – og noen ganger si nei? Hvordan skal vi utføre den balansekunsten det er å ivareta både individuelle behov og samfunnsperspektivet?

Ingrid Miljeteig er professor i medisinsk etikk, Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS), Universitetet i Bergen og Forsknings- og utviklingsavdelingen, Helse Bergen. Hun skal snakke om "Mot til å prioritere". Om prioritering som etisk arbeid, viktigheten av forståelse, ferdigheter og mot til å stå i det vanskelige. Moralsk stress og resiliens. 

Linn Okkenhaug Getz, Professor i medisinske atferdsfag og leder for Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU og Stefán Hjörleifsson Fastlege og førsteamanuensis, Universitetet i Bergen vil sammen fortelle om hvordan fastlegekontoret er en hjørnestein i vår felles, solidariske helsetjeneste. For å sikre trygg, treffsikker og bærekraftig helsehjelp der man unngår overdiagnostikk og overbehandling, er det avgjørende at allmennlegen ivaretar sin portvaktrolle. Denne rollen er for tiden under press, og vi vil diskutere hva som står på spill.

Hva skal til for å lykkes med forsvarlig og sikker ansvars- og oppgavedeling. Hva kan konsekvensene være og hvor er det stor risiko for uheldige hendelser. Dette vil Edith Roth Gjevjo, sykepleier og fagsjef, Norsk sykepleierforbund, snakke om.

Vi lar oss inspirere gjennom eksempler fra Drammen kommune, Nyby i Lillestrøm, Nordre Follo, Bydel St. Hanshaugen og Helse Møre og Romsdal. Disse har løst utfordringer innen både prioriteringer, ansvars- og oppgavedeling og bemanning. Kine Myhre-Nilsen er fagleder/ spesialist i klinisk allmennsykepleie, Drammen kommune og Sudhir Sharma, direktør helse og velferd, Drammen kommune kommer og vil vise oss fagteamet til hjemmeboende. De deler sine erfaringer og refleksjoner rundt hvordan denne modellen styrker pasientsikkerheten og bidrar til mer helhetlige og trygge tjenester i kommunen. Fredrik Gulowsen, er daglig leder i Nyby, og forteller om eksempler på hvordan enkelte har løst bemanningskrisen og utenforskap. Til sist får vi høre hvordan Helse Møre og Romsdal har flyttet helsetjenesten nærmere pasientene med bruk av teknologi, av Unni Irene Arnestad (kvalitetsrådgiver) og Siri Talseth-Frilund, klinikksjef, begge Helse Møre og Romsdal.

Les mer om innlederne her.

  • Ingrid Miljeteig
    professor i medisinsk etikk, Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS)
    Universitetet i Bergen og Forsknings- og utviklingsavdelingen, Helse Bergen
  • Linn Okkenhaug Getz
    professor i medisinske atferdsfag og leder for Allmennmedisinsk Forskningsenhet
    Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU
  • Stefán Hjörleifsson
    Fastlege og førsteamanuensis
    Universitetet i Bergen
  • Edith Roth Gjevjon
    fagsjef, professor i sykepleie
    Norsk Sykepleierforbund
  • Kine Myhre-Nilsen
    Fagleder/ spesialist i klinisk allmennsykepleie
    Drammen kommune
  • Sudhir Sharma
    direktør helse og velferd
    Drammen kommune
  • Frank Andersen
    tidligere pasient og leder
    Pasientskadeforeningen
  • Irina Andersen
    pårørende og sykepleier
  • Fredrik Gulowsen
    daglig lede og gründer
    Nyby
  • Unni Irene Arnestad
    kvalitetsrådgiver
    Helse Møre og Romsdal
  • Siri Talseth-Frilund
    klinikksjef
    Helse Møre og Romsdal

Parallellsesjoner

Du kan delta på paralleller i tidsrommet 10:00 - 11:00.

10.00-11.00 Qube 4

Velferdsteknologi – viktig for bærekraft og effektiv ressursbruk, men klarer vi å ivareta pasientsikkerheten?

Helsedirektoratet, Helsetilsynet, KS og Evondos

Beskrivelse

Nyere kunnskapsoppsummeringer viser at velferdsteknologi er det e-helsetiltaket som har størst effekt når det gjelder å øke omsorgskapasitet og bruke våre sårt tilmålte ressurser effektivt. Helsedirektoratet administrerer helseteknologiordningen som skal gi drahjelp til kommuner som innfører ny teknologi. Men tilsyn viser at det er risiko knyttet til bruk av velferdsteknologi, som kan gå ut over pasientsikkerheten. Helsepersonellkommisjonen viste at vi står overfor omfattende mangel på helsepersonell generelt og sykepleiere spesielt i tiden fremover. Sykepleiere vil måtte jobbe mer digitalt i fremtiden for å dekke behovene i tjenesten. Men det betinger at det jobbes aktivt med digital kompetanse og sykepleiefaglig kvalitet også når man jobber digitalt. 

  • Innledning v/Bjørnar Alexander Andreassen
  • De nasjonale tilsynene på velferdsteknologiområdet v/Erik Granberg
  • KS sitt arbeid med helse- og velferdsteknologi, samt en gjennomgang av kartlagte gevinster v/Gøril Hoff Dalehamn
  • Perspektiver på "Sykepleien i en digital verden" v/Liv Heidi Brattås Remo
  • Det private leverandørperspektivet v/Mari Jacobsen

Sesjonen avsluttes med paneldebatt med fokus på hvordan henter vi ut gevinstene av velferdsteknologi og øker skalering, uten å gå på bekostning av pasientsikkerheten? 

Ved å delta på denne sesjonen vil du:

  • få oversikt over gevinstene velferdsteknologi kan gi
  • lære hvilke avvik som avdekkes når det gjøres tilsyn med velferdsteknologibruken i kommunene
  • lære om hvordan vi bygger tillit og relasjon på avstand
  • bidra i debatten om hva som er de beste tiltakene for videre satsning på velferdsteknologi

Målgruppe

  • Pasienter, brukere og pårørende
  • Kommunale helse- og omsorgstjenesten
  • Studenter
  • Helsemyndigheter

Les mer om foredragsholderene her

  • Bjørnar Alexander Andreassen
    spesialrådgiver
    Helsedirektoratet
  • Erik Granberg
    seniorrådgiver
    Statens helsetilsyn
  • Mari Jakobsen
    avtaleansvarlig
    Evondos
  • Liv Heidi Brattås Remo
    avdelingsdirektør
    Helsedirektoratet
  • Gøril Hoff Dalehamn
    spesialrådgiver
    KS, avdeling e-helse
10.00-11.00 Plenumssalen, The Qube

Forbedring handler om historien vi forteller: Språk- og litteraturvitenskap som verktøy for bedre pasientsikkerhet

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet

Beskrivelse

Historiefortelling får økt oppmerksomhet i sikkerhetsfaget for tiden. Hvordan kan helse -og omsorgstjenesten la seg inspirere og ta i bruk dette til læring og forbedring etter uønskede hendelser?  Å gjengi uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten som fortellinger, kan være et kraftfullt verktøy for læring, refleksjon og forbedring, men det kan også føre til individfokus og utpeking av «syndebukker». Hvilke ord og vendinger vi velger å bruke, hvilket fortellerperspektiv vi velger å bruke, og hvilke stemmer vi velger å lytte til og inkludere i vår fremstilling, påvirker hvordan en hendelse forstås og håndteres i ettertid. Språk- og litteraturvitenskapen gir oss innsikt i disse mekanismene.

Ved å delta på denne sesjonen vil du:

  • lære om historiefortelling/narrativ fra flere perspektiv; fra helse- og omsorgsektoren, sikkerhetsfaget og språk- og litteraturvitenskapen
  • lære om hvordan språk- og litteraturvitere jobber med narrativ
  • lære om hvordan kunnskap om historiefortelling er relevant også for helse- og omsorgstjenesten
  • få med deg gode tips til hvordan historiefortelling kan bli brukt i forbedringsarbeid etter alvorlige hendelser på din arbeidsplass.

Målgruppe

  • Pasienter, brukere og pårørende
  • Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
  • Utdanningssektor
  • Studenter
  • Helsemyndigheter

 

  • Helga Mannsåker
    førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap
    Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen
  • Kristian Gould
    spesialist
    Menneskelige faktorer og organisatorisk sikkerhet
  • Linda Hamrin Nesby
    professor i nordisk litteratur, Institutt for språk og litteratur
    UiT, Norges arktiske universitet
  • Synnøve Serigstad
    fagdirektør undersøkelsesmetode og læring
    Ukom
10.00-11.00 Qube 5

Forbedringsprisvinnerne 2024: Fra sårbar til styrket – digitale sårtjenester som løfter pasientsikkerheten

Landsforeningen for Ryggmargskade (LARS), Sørlandet sykehus HF, Vestre Viken HF, Sunnaas sykehus HF, Sykehuset Innlandet HF, Lyngdal kommune, VID Vitenskapelige Høyskole

Beskrivelse

Hvordan kan digital samhandling løfte kvalitet, kontinuitet og trygghet i behandlingen av sårpasienter?

Her presenteres en helhetlig og kunnskapsbasert tjenestemodell for digitale sårtjenester – før, under og etter implementering – med fokus på pasient- og brukersikkerhet. Gjennom en konkret pasientreise belyses hvordan digitale verktøy og strukturert samhandling på tvers av helsetjenestenivåene bidrar til bedre beslutningsstøtte, økt kompetansedeling og mer målrettet oppfølging. Modellen fremhever både pasientens og tjenestens behov, og illustrerer hvordan ny teknologi kan realisere gevinster som forbedret pasientopplevelse, økt kvalitet, ressursoptimalisering og styrket pasientsikkerhet. Deltakerne får innsikt i fersk forskning, praksiseksempler, gevinstmodeller og implementering. Brukerinvolvering er integrert i alle ledd, og dynamiske innslag som korte videoer og paneldebatt gjør sesjonen engasjerende og praksisnær. Modellen har høy overføringsverdi til andre pasientgrupper med sammensatte og langvarige oppfølgingsbehov. Engelskspråklig versjon er tilgjengelig.

Parallellen blir filmet. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du:

  • få økt forståelse for hvordan digitale sårtjenester styrker pasientsikkerheten 
  • få innsikt i samhandling og kompetansebygging i digitale tjenester 
  • få kunnskap om implementering, gevinstrealisering og effektmåling.

Målgruppe

  • Pasienter, brukere og pårørende
  • Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
  • Utdanningssektor
  • Studenter
  • Helsemyndigheter
  • Helseteknologer

 

  • Hilde Sørli
    Faglig ansvarlig tjenesteteam digital hjemmeoppfølging, avdeling for teknologi og digitalisering
    Sunnaas sykehus HF
  • Helene Storhei
    Lyngdal kommune
  • Anne May Moldestad Solås
    Sørlandet sykehus HF
  • Anita Olsen
    Vestre Viken HF
  • Tove Kari Grøneng
    Vestre Viken HF
  • Hanne Haugland
    Sunnaas sykehus HF
  • Marit Dammen
    Sykehuset Innlandet HF
  • Lars Ivar Eilerås
    Landsforeningen for ryggmargskade, LARS
  • Ingebjørg Irgens
    VID Vitenskapelige Høyskole
  • Ingunn Skretting
    Kommunalsjef Helse og Velferd
    Lyngdal kommune
  • Sveinung Tornås
    Avdelingsdirektør for avdeling innovasjon/ divisjon digital transformasjon
    Helsedirektoratet
  • Andreas Moan
    Prosjektdirektør
    Helse Sør- Øst
10.00-11.00 Qube 3

Samarbeid om skrøpelige eldre - verktøy og systemer

Akershus universitetssykehus, USHT Vestland (Hordaland), Universitetssykehuset Nord -Norge, Tromsø kommune, Helsedirektoratet

Beskrivelse

Det er knyttet store individuelle og samfunnsøkonomiske konsekvenser av funksjonsfall og skrøpelighet, og i mange tilfeller betyr det også en stor byrde for nære og pårørende. Framskrivinger mot 2050 viser at 90 prosent av økningen i forventet sykdomsbyrde i befolkningen vil skje i aldersgruppene over 65 år, og hovedsakelig blant dem over 80 år.

Skrøpelighet er en tilstand med redusert reservekapasitet. Selv om alder øker risiko for skrøpelighet, sier grad av skrøpelighet mye mer om forløp av sykdom, risiko for komplikasjoner og omsorgsbehov enn alder alene. De som lever med skrøpelighet har nedsatt motstandskraft og opplever ofte lavt energinivå, svekket helse og nedsatt fysisk og/eller kognitiv funksjon.

Skrøpelighet er både knyttet til risiko for komplikasjoner ved undersøkelser og behandling og til behovet for kommunale tjenester. Derfor er vurdering av skrøpelighet relevant både i kommunehelsetjenesten og på sykehus. Ved å identifisere og gradere skrøpelighet kan vi gi tilpasset behandling vurdere tiltak som kan forebygge tap av funksjon og sørge for verdifull informasjon ved overganger mellom ulike nivåer i helsetjenesten.

Ved å snakke om skrøpelighet kan vi gi bedre muligheter for samvalg, unngå underbehandling av robuste eldre og redusere plagsom og nytteløs behandling på slutten av livet.  Vi vil dele kunnskap og erfaring om hvordan skrøpelighetsvurderinger kan brukes for å gi bedre pasientbehandling i sykehus, i kommunale helse – og omsorgstjenester, i fastlegepraksis og i samhandlingen mellom tjenester og nivå.

Ved å delta i denne sesjonen vil du:

  • få økt forståelse for nytten av å identifisere skrøpelighet hos eldre og hvordan verktøyet Clinical Frailty Scale kan brukes i ulike sammenhenger i både sykehus og kommuner
  • høste erfaringer fra utviklingsarbeid i kommuner og sykehus.

Målgruppe

Alle som er opptatt av helsetjenester for eldre.

Les mer om foredragsholderene her

  • Anja Lundberg Bang
    prosjektleder Faglig samarbeidsutvalg (FSU) for eldre med skrøpelighet, Helsefellesskapet i Bergensområdet, rådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestland (Hordaland)
    Bergen kommune
  • Maja Stein Eilertsen
    Allmennlege i spesialisering (ALIS)
    Tromsø kommune, Langnes Legesenter
  • Gunhild Ag
    overlege og seksjonsleder, geriatrisk seksjon og spesialist i geriatri og indremedisin
    Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Marte R Mellingsæter
    avdelingsleder, overlege, PhD, geriatrisk avdeling
    Akershus universitetssykehus
10.00-11.00 Luftrom 1

Verktøy til god kommunikasjon - enkelt, men ikke lett.

Pasient- og brukerombudet

Beskrivelse

Kommunikasjon handler om langt mer enn ordene vi bruker. Pasient- og brukerombudet erfarer at de aller fleste tilfellene av misnøye med helsetjenesten har opphav i en eller annen form for kommunikasjonssvikt. I møte med pasienter, pårørende og kollegaer spiller kroppsspråket en avgjørende rolle for hvordan vi blir oppfattet, og for hvordan vi skaper trygghet og tillit. I denne sesjonen setter vi, sammen med kroppsspråkekspert Vidar Hansen, søkelyset på hvordan økt selvbevissthet på eget kroppsspråk gir deg større troverdighet, trygghet og selvtillit, samtidig som du lærer å lese og tolke andre mennesker. Du vil oppdage og identifisere det som ofte blir sagt «mellom linjene», og bruke denne kunnskapen til å påvirke menneskene rundt deg på en positiv måte – enten du jobber direkte med pasienter eller leder et team. Gjennom en kombinasjon av kunnskap, humor og rørende historier får du konkrete verktøy som styrker kommunikasjonsferdighetene dine. Sesjonen kombinerer foredrag samt en diskusjon med Vidar sammen med ansatte i Pasient- og brukerombudet.

Ved å delta i denne sesjonen, vil du: 

  • bli mer bevisst eget kroppsspråk
  • bli bedre på å lese og tolke andre
  • lære hvordan denne kunnskapen kan brukes til å gi deg større troverdighet og trygghet 

Målgruppe

  • Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
  • Utdanningssektor
  • Studenter
  • Vidar Hansen
    tidligere politimann og kroppsspråkekspert
  • Jannicke Bruvik
    talsperson
    Pasient- og brukerombudet
  • Hanne Haavde Stenseth
    pasient- og brukerombud
    Møre og Romsdal
  • Runar Finvåg
    seniorrådgiver
    Pasient- og brukerombudet
10.00-11.00 Luftrom 3

Bli en bedre kulturleder! Lynkurs i kulturledelse

Helsedirektoratet og Akershus universitetssykehus

Beskrivelse

Det er etter hvert godt kjent at kultur er av stor betydning for god pasientsikkerhet, og for å skape en arbeidsplass der medarbeidere er engasjerte og ønsker å bli. Men hva betyr kultur egentlig? Og hvordan kan du som leder jobbe godt med kultur?

Denne parallellsesjon vil gi praktiske tips om kulturutvikling, og hva som kreves av lederrollen. Hvordan du som leder kan skape en kultur som er trygg, åpen og lærende, og hvordan du kan motvirke det som hemmer det. Vi ser også på endringsledelse og ivaretakende ledelse, og hvordan disse henger sammen med kulturledelse.

Ved å delta i denne sesjonen, vil du:

  • bli bedre rustet til å skape ønsket kultur der du jobber
  • få råd om hva som er spesielt viktig for ledere
  • få et arbeidshefte som du kan jobbe videre med når du kommer hjem.

Målgruppe

  • Ledere på alle nivå i alle deler av helse- og omsorgstjenesten
  • Lederutviklere
  • Kultur- og arbeidsmiljørådgivere
  • Utdanningssektor
  • Helsemyndigheter

 

  • Joy Buikema Fjærtoft
    organisasjonspsykolog, prosjektleder
    Helsedirektoratet
  • Amy Finnvik-Skeie
    spesialrådgiver
    Gastrokirurgisk avdeling, Ahus
  • Geir Bøhler
    avdelingsleder
    Gastrokirurgisk avdeling, Ahus

Parallellsesjoner

Du kan delta på parallellsesjoner i tidsrommet 12:00 - 13:15

12.00-13.15 Plenumssalen, The Qube

Teknologi og trygghet: KI og pasientsikkerhet

DNV, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Simula Research Laboratory

Beskrivelse

Sesjonen utforsker hvordan kunstig intelligens (KI) kan forbedre pasientsikkerheten. Vi vil dekke viktige temaer som fjellvettregler for KI, regelverk og rolleforståelse og cybersikkerhet. Gjennom eksempler på praktisk bruk av KI i pasientsikkerhet vil vi se på hvordan KI kan bidra til å forbedre helsetjenesten. Bli med for å lære mer om fremtidens helsevesen og hvordan KI kan sikre tryggere pasientbehandling.

Moderator: DNV, Helga M. Brøgger.

Sesjonens oppbygging:

  1. Helsedirektoratet v/Hilde Lovett (15 min):  Kort introduksjon til regelverk og rolleforståelse for KI i helsetjenesten samt kjøreregler for KI   

  1. Helsetilsynet v/Erik Granberg (15 min): Refleksjoner fra tilsynsmyndigheten om KI til allment bruk i helsetjenesten

  1. Simula v/Jostein Jensen (15 min): Om cybersikkerhet, pasientsikkerhet og KI 

  1. DNV v/Jens Nordahl (15 min): Bruk av KI I pasientsikkerhet: Fra melding til læring med KI 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du:

  • få innsikt i viktige retningslinjer og regelverk som styrer bruken av KI i helsetjenesten
  • gjennom konkrete eksempler lære hvordan KI kan brukes i pasientsikkerhetsarbeid

Målgruppe

  • Pasienter, brukere og pårørende
  • Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
  • Helsemyndigheter

Les mer om foredragsholderene her

  • Jostein Jensen
    direktør for cybersikkerhet
    Simula Research Laboratory
  • Erik Granberg
    seniorrådgiver i avdeling for operativt tilsyn
    Statens helsetilsyn
  • Hilde Margrethe Lovett
    seniorrådgiver og prosjektleder for det nasjonale KI-prosjektet i helse- og omsorgstjenesten
    Helsedirektoratet
  • Helga Brøgger
    seniorforsker på KI i helse
    DNV
  • Jens Nordahl
    rådgiver digital transformasjon og kunstig intelligens
    DNV
12.00-13.15 Luftrom 2

Hva må helsepersonell kunne om pasient- og brukersikkerhet, egentlig?

Lovisenberg diakonale høyskole, USHT Østfold, Moss kommune og Socialstyrelsen, Sverige

Beskrivelse

Hva må egentlig helsepersonell kunne om pasient- og brukersikkerhet? Mange tenker kanskje at solid profesjonskompetanse og kunnskap om kvalitetsforbedring er tilstrekkelig. Men for virkelig å redusere risiko og utvikle trygge og sikre tjenester, trengs også kompetanse innen områder som teamarbeid, kommunikasjon, risikostyring, organisasjonskultur, psykologisk trygghet, resiliens og teknologi.

Helsemyndighetene i de nordiske landene har derfor utviklet et felles rammeverk for pasientsikkerhetskompetanse. Rammeverket består av 15 kompetanseområder som er sentrale for å utvikle trygge og sikre tjenester. Lovisenberg Diakonale Høgskole arbeider med å ta i bruk rammeverket i undervisning på bachelor i sykepleie og vil dele av sin erfaring sammen med innledere fra Socialstyrelsen i Sverige, Moss kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold. Avslutningsvis legges det opp til workshop slik at deltakerne kan arbeide med hvordan rammeverket kan gjøres kjent og brukes på sin arbeidsplass.

Ved å delta i denne sesjonen, vil du:

  • få innsikt i og inspirasjon til hvordan man kan arbeide med rammeverket og bruke det på egen arbeidsplass.

Målgruppe

Alle med ansvar og oppgaver knyttet til utvikling av kompetanse innenfor pasient- og brukersikkerhet som helsepersonell, ledere, opplæringsansvarlige, kompetansemiljøer og utdanningsinstitusjoner 

Les mer om foredragsholderene her

  • Merete Halvorsen
    høgskolelektor
    Lovisenberg diakonale høgskole
  • Therese Hugøy
    høgskolelektor
    Lovisenberg diakonale høgskole
  • Annette Bjerkenes
    leder
    Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester, Østfold
  • Ingrid Christensen
    kommuneoverlege
    Moss kommune
  • Christian Danielsson
    Medicinskt sakkunnig, leg. läkare, med. dr.
    Socialstyrelsen, National Board of Health and Welfare, Sverige
12.00-13.15 Qube 4

Nyttig, forsvarlig og gjennomførbar oppgavedeling og bemanningsplanlegging

Helse Bergen, Sørlandet sykehus, KS

Beskrivelse

Oppgavedeling er viktig for å sikre gode helsetjenester i kommuner og sykehus i fremtiden. Hvordan kan man få til oppgavedeling som er nyttig, forsvarlig og gjennomførbar? I denne parallellsesjonen vil KS løfte frem erfaringer med oppgavedeling og tjenestestyrt bemanning fra Tørn-kommuner. Helse Bergen deler sitt nye verktøy og sjekkliste for systematisk arbeid med ansvars- og oppgavedeling, med vekt på å måle effekten på kvalitet på helsehjelpen og på bruk av personell når man gjør endringer. Og Sørlandet sykehus deler erfaringer fra oppgavedeling, behovsstyrt poliklinikk og «Ta tiden tilbake-metodikken» på flere fagområder i barne- og ungdomspoliklinikken.
 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du…

  • få kjennskap til et verktøy for systematisk arbeid med ansvars- og oppgavedeling
  • få praktiske eksempler på oppgavedeling fra sykehus og kommune
  • få kjennskap på bemanningsplanlegging.


Målgruppe

  • Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
  • Utdanningssektor
  • Studenter
  • Helsemyndigheter
  • Kari Britt Hagen
    seksjonsleder Utdanning FoU
    Helse Bergen
  • Anita Torland Kivle
    avdelingssjef i Barne og ungdomsavdelingen
    SSK
  • Unni Tveit Hinna
    kvalitetskoordinator i barne og ungdomsavdelingen
    Sørlandet sykehus HF
  • Gunnar Wik,
    enhetsleder Barne- og ungdomsavdelingen
    Sørlandet sykehus HF
  • Mari Helland Frøysnes
    rådgiver i seksjon for innovasjon og utvikling
    Sørlandet sykehus HF
  • Jorunn Lunde
    prosjektleder Tørn Kommune
    KS
  • Eleni Canameti
    rådgiver Tørn kommune
    KS
12.00-13.15 Qube 3

Involvering av pårørende kan være livreddende - Pårørende og pasientsikkerhet hånd i hånd

USHT Vestland (Hordaland) og USHT Trøndelag Nord

Beskrivelse

Parallellsesjonen vil presentere verktøy som ansatte kan ta i bruk for å styrke pårørendesamarbeidet og øke pasient- og brukersikkerheten i tjenesten. Ukom sin rapport “Pårørende sikrer trygg behandling” fra 2024 oppsummerer hvordan involvering og ivaretakelse av pårørende kan bidra til å styrke pasientsikkerheten. Kommunikasjonsutfordringer, streng praktisering av taushetsplikt og manglende involvering kan være barrierer for godt pårørendesamarbeid.

I prosjektet «Sett, styrket og hørt» har Aldringshuben, VID og USHT utviklet undervisningsfilmer i samarbeid med pårørende og helsepersonell.

USHT Trøndelag (Nord) har utviklet «Digital guide for pårørendearbeid, «DIGGPÅ». Guiden skal bidra med kunnskap, kompetanse og være et verktøy for ansatte i møte med pårørende. 


Ved å delta i denne sesjonen, vil du…

  • få innsikt i hvordan ivaretakelse og involvering av pårørende bidrar til pasient- og brukersikkerhet 
  • få innsikt i hvordan konkrete verktøy kan bidra til bedre kommunikasjon og samhandling med pårørende.

Målgruppe

  • Pasienter, brukere og pårørende
  • Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
  • Helsemyndigheter

 

Les mer om foredragsholderene her

  • Kathrine Algrøy Dahle
    Rådgiver. Leder læringsnettverk om pårørendesamarbeid i Hordaland 2023-2025.
    Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Vestland (Hordaland)
  • Anne Karine A. Monsen
    Rådgiver innovasjon og tjenestedesign, Forskning, utviklingskontakt og prosjektleder Aldringshuben
    Etat for hjemmebaserte tjenester, Bergen kommune
  • Gro Nina Helberg
    Rådgiver. Prosjektansvarlig DIGGPÅ (Digital guide for systematisk pårørendearbeid)
    Rådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Trøndelag (Nord)
  • Britt Aina Lyngstad
    Rådgiver USHT. Prosjektansvarlig DIGGPÅ (Digital guide for systematisk pårørendearbeid)
    Trøndelag (Nord)
  • Astrid Aadland
    seniorrådgiver
    Ukom
12.00-13.15 Luftrom 3

Forbedring i komplekse miljøer: Simulering som en arena for involvering, læring og samskaping

InterRegSim, NHS Forth Valley, Scotland, USHT Rogaland, Universitetet i Stavanger, Laerdal Medical, Stavanger universitetssykehus og HelseCampus Stavanger

Beskrivelse

Simulering er en kraftfull måte å undersøke samspill mellom mennesker, oppgaver, fysiske miljø og teknologi. Simulering kan tjene som en arena for samskaping der man kommer sammen på tvers av fag og roller for å forstå arbeid i komplekse miljøer, teste ut planlagt endring og tilpasse løsninger til lokal kontekst.

Sesjonen bygges opp med innlegg og workshops for å gi deg innsikt i bruk av simulering som et verktøy i forbedringsarbeid.

Ved å delta i denne sesjonen, vil du:

få innsikt i bruk av simulering som et verktøy i forbedringsarbeid gjennom tre fokusområder:

  • samhandling i og mellom team
  • forbedring av arbeidsprosesser
  • forskning og simulering.

Målgruppe

Denne sesjonen passer for deg som er opptatt av involvering, forskning og samskaping i forbindelse med endringsarbeid i vår komplekse helsetjeneste.

  • Dr Julie Mardon
    Clinical Director of Integration, Clinical Director of the Scottish Centre for Simulation and Human Factors
    NHS Forth Valley, Scotland
  • Tor Inge Garvik
    Head of Healthcare Quality Improvement, Lærdal Medical
    Stavanger Norge
  • Line Hurup Thomsen
    Daglig leder Helsecampus
    Universitetet i Stavanger
  • Thor Ole Gulsrud
    Prodekan for forskning og innovasjon, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Leder Regionalt forskningsnettverk for forskning på effekter av simulering, Stavanger universitetssjukehus
  • Heidi Synnøve Isberg
    Fagrådgiver
    USHT Rogaland
  • Siren Rettedal
    PI Safer Births Scandinavia, Professor in Neonatology, ILCOR task force member
    Stavanger Universitetssykehus
  • Joanna Haynes
    MD, PhD  Spesialist anestesi   Postdoc Safer Births Scandinavia
    Stavanger Universitetssykehus
  • Benedicte Skjold-Ødegaard
    leder
    InterRegSim
  • Pål Andre Hegland
    seniorrådgiver
    InterRegSim
  • Turi Hauan
    rådgiver
    InterRegSim
12.00-13.15 Luftrom 1

Endring som varer: Nøkkelen til vellykket implementering i helsevesenet

Trondheim kommune, OsloMet, Oslo kommune og Helsedirektoratet

Beskrivelse:

Implementering i helsetjenesten handler om å omsette kunnskap, forskning og nye løsninger til praksis som gir bedre pasientbehandling og mer effektive tjenester. Til tross for økende tilgang på evidensbaserte tiltak, viser erfaring at det ofte er krevende å få disse integrert i daglig drift. Vellykket implementering krever systematisk arbeid, ledelsesforankring og involvering av både helsepersonell og pasienter. Det handler ikke bare om hva som innføres, men hvordan det innføres. På denne workshopen vil du lære mer om dette.

Merk at denne parallellsesjonen også gjennomføres torsdag 20.11 kl. 14.00-15.15

Ved å delta i denne sesjonen vil du:

  • få praktisk trening i en systematisk fremgangsmåte for implementering
  • få verktøy for implementering 

Målgruppe:

  • Sesjonen retter seg i stor grad mot alle som jobber med forbedring og endring i helsetjenesten.
  • Siv Linnerud
    prosjektleder Program for bærekraftige helse- og velferdstjenester
    Trondheim kommune/Tråanten tjïelte
  • Maria Bjerk
    forsker og post doc
    OsloMet og FHI
  • Line Wadel
    fysioterapeut
    Oslo kommune, bydel Østensjø
13.45-15.15 Plenumssalen, The Qube

Plenum del 4: Fremtiden: Resiliens i helse- og omsorgstjenesten

Hvordan kan vi sammen forberede helsesystemet vårt til å stå robust gjennom kriser og globale endringer, og møte en fremtid med færre hender og flere behov? Resiliens handler om tilpasnings- og motstandsdyktighet, og er en forutsetning for å ivareta pasientsikkerheten i både dagens og morgendagens helse- og omsorgstjeneste.

Hva vet vi om det å bygge resiliente organisasjoner? Hvordan vi kan levere trygge og sikre tjenester i usikre og krevende tider? Cecilie Haraldseid-Drifteland presenterer den seneste forskningen og inspirere oss med eksempler. Haraldseid-Driftland er førsteamanuensis i helsevitenskap, SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten.

Victoria Brazil er professor i akuttmedisin fra Australia. Hun vil fortelle om simulering som en kraftfull måte for å bygge resiliente team, undersøke samspill mellom mennesker, oppgaver, fysiske miljø og bruk av teknologi. Simulering kan tjene som en arena for samskaping der man kommer sammen på tvers av fag og roller for å forstå arbeid i komplekse miljøer, styrke beredskap, teste ut planlagt endring og tilpasse løsninger til lokal kontekst. 

Simulering med overføringsverdi for bedre team og systemutvikling. Effektiv helse-om omsorgstjeneste krever effektive systemer, med høyt presterende team som arbeider i disse systemene. Hvordan kan simulering støtte utforskning og forbedring av helsevesenet og menneskene i det, utover sin tradisjonelle rolle i utdanning og opplæring? 

Lisbeth Sommervoll administrerende direktør i Vestre Viken og hun vil utfordre oss om hvordan vi kan fornye, forsterke og forbedre helse- og omsorgstjenesten, når vi skal gjøre mer med færre ansatte. Sommervoll peker på betydningen av  at innovasjon er et nødvendig valg for fremtidens helsetjeneste og at Helsefellesskapene har en sentral rolle i beredskapsarbeidet. Vi er sikrere sammen!

Jon Reichelt, inspirerer oss om mestring og tålekraft i livets utfordringer. Reichelt er lege, psykiater og tidligere sjef for Forsvarets sanitet, bringer en dybde av kunnskap og erfaring. 

Les mer om innlederne her.

  • Victoria Brazil
    Professor of Emergency Medicine
    Bond University and Gold Coast Health,Gold Coast, Australia
  • Lisbeth Sommervoll
    administrerende direktør,
    Vestre Viken helseforetak
  • Cecilie Haraldseid-Drifteland
    førsteamanuensis i helsevitenskap
    SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
  • Jon Reichelt
    lege, psykiater og tidligere sjef for Forsvarets sanitet
  • Eline Leirhol Dingstad
    livsmestrer
  • Dr. Julie Mardon
    Clinical Director of Integration
    Clinical Director of the Scottish Centre Simulation and Clinical Human Factors, NHS Forth Valley, Scotland.