Program 21. november 2025

Fredag kl. 8:30 - 9:30

Å prioritere er noe av viktigste, men samtidig vanskeligste vi gjør. Hvordan kan vi utnytte ressursene i helse- og omsorgstjenesten slik at pasienter, brukere og samfunnet får størst mulig helsegevinst? Hvordan skal vi ivareta prinsippet om forsvarlighet samtidig som vi må prioritere – og noen ganger si nei? Hvordan skal vi utføre den balansekunsten det er å ivareta både individuelle behov og samfunnsperspektivet?

Ingrid Miljeteig er professor i medisinsk etikk, Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS), Universitetet i Bergen og Forsknings- og utviklingsavdelingen, Helse Bergen 

Miljeteig skal snakke om "Mot til å prioritere". Om prioritering som etisk arbeid, viktigheten av forståelse, ferdigheter og mot til å stå i det vanskelige. Moralsk stress og resiliens. 

Hun er utdannet lege. Leder forskningsgruppe for klinisk etikk ved BCEPS. Ledet ekspertgruppen "Åpenhet" som skrev rapporten "Tillit til prioriteringer - økt åpenhet, medvirkning og kompetanse". Forsker på kliniske prioirteringsutfordringer i Norge og Øst-Afrikanske land, utdanning i etikk og verktøy for å styrke helsepersonell sin moralske resiliens. Spesialrådgiver og leder i klinisk etikkomité i Helse Bergen. Medlem av UNESCO sin bioetikkomité. 

Hva skal til for å lykkes med forsvarlig og sikker ansvars- og oppgavedeling. Hva kan konsekvensene være og hvor er det stor risiko for uheldige hendelser. Dette vil Edith Roth Gjevjon snakke om.

Edith Roth Gjevjon er hjelpepleier, sykepleier, har master- og doktorgrad i sykepleievitenskap. Fagsjef i Norsk Sykepleierforbund fra 1. juni 2025, professor i sykepleie ved Lovisenberg Diakonale Høgskole siden 2021. Skrev notatet "Ansvars- og oppgavedeling i et sykepleiererspektiv" for Norsk Sykepleierforbund i 2023 og har siden holdt mer enn 40 foredrag om temaet. 

Linn Okkenhaug Getz, Professor i medisinske atferdsfag og leder for Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU og Stefán Hjörleifsson Fastlege og førsteamanuensis, Universitetet i Bergen vil sammen fortelle om hvordan fastlegekontoret er en hjørnestein i vår felles, solidariske helsetjeneste. For å sikre trygg, treffsikker og bærekraftig helsehjelp der man unngår overdiagnostikk og overbehandling, er det avgjørende at allmennlegen ivaretar sin portvaktrolle. Denne rollen er for tiden under press, og vi vil diskutere hva som står på spill. 

Hjörleifsson er leder Gjør kloke valg, som er et initiativ fra Den norske legeforening for å motvirke overdiagnostikk og overbehandling, der også Tannlegeforeningen, Farmacøytene, Sykepleieforbundet, Radiografforbundet, Fagforbundet, Bioingeniørfaglig institutt, Fysioterapeutforbundet, Optikerforbundet, Kiropraktorforeningen, Psykologforeningen Jordmorforeningen og Manuellterapeutforeningen deltar. 

Getz har bred klinisk erfaring fra allmennmedisin, psykiatri og bedriftshelsetjeneste i Norge og på Island. Arbeider med en rekke ulike forsknings- og fagutviklingstema med utgangspunkt i primærhelsetjenesten. Underviser mye ved medisinstudiet på NTNU. Er en av initiativtakerne bak prosjektet Bærekraft på legekontoret som er et samarbeid mellom UiB, NTNU og Norsk Forening for Allmennmendisin.

Kine Myhre-Nilsen er Fagleder/ spesialist i klinisk allmennsykepleie, Drammen kommune og Sudhir Sharma, direktør helse og velferd, Drammen kommune kommer og vil vise oss fagteamet til hjemmeboende. Fagteamet består av kreftkoordinatorer, demenskoordinatorer og spesialister i klinisk allmennsykepleie og er en faglig sterk enhet som gir gjensidig støtte og veiledning i komplekse pasientsituasjoner. De jobber med oppfølging av pasienter og pårørende, og har i tillegg et tydelig ansvar for kompetanseheving og veiledning av ansatte i hjemmetjenesten. Vi deler våre erfaringer og refleksjoner rundt hvordan denne modellen styrker pasientsikkerheten og bidrar til mer helhetlige og trygge tjenester i kommunen.

Myhre-Nilsen er spesialist i klinisk allmennsykepleie, med videreutdanning innen sår og smertebehandling. Til daglig jobber hun med fagledelse i Drammen kommune, som en del av det tverrfaglige fagteamet for hjemmeboende pasienter. Hun er også leder faggruppen Allmennsykepleierne i NSF og har en bistilling som universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Flere innledere publiseres fortløpende.

Beskrivelse

Nyere kunnskapsoppsummeringer viser at velferdsteknologi er det e-helsetiltaket som har størst effekt når det gjelder å øke omsorgskapasitet og bruke våre sårt tilmålte ressurser effektivt. Men tilsyn viser at det er risiko knyttet til bruk av velferdsteknologi, som kan gå ut over pasientsikkerheten. Hvilke tiltak behøves for å realisere gevinstene av velferdsteknologi samtidig som vi ivaretar brukerne på en god måte?
Sesjonen består av innlegg som belyser denne problemstillingen fra forskjellige synsvinkler med en påfølgende paneldebatt mellom innlederne. Deltakere inviteres til å gi innspill til videre arbeid.
 

Ved å delta på denne sesjonen vil du:

• få oversikt over gevinstene velferdsteknologi kan gi
• lære hvilke avvik som avdekkes når det gjøres tilsyn med velferdsteknologibruken i kommunene
• bidra i debatten om hva som er de beste tiltakene for videre satsning på velferdsteknologi

Målgruppe

• Pasienter, brukere og pårørende
• Kommunale helse- og omsorgstjenesten
• Studenter
• Helsemyndigheter

Flere innledere vil kunngjøres fortløpende.

Beskrivelse

Historiefortelling får økt oppmerksomhet i sikkerhetsfaget for tiden. Hvordan kan helse -og omsorgstjenesten la seg inspirere og ta i bruk dette til læring og forbedring etter uønskede hendelser?  Å gjengi uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten som fortellinger, kan være et kraftfullt verktøy for læring, refleksjon og forbedring, men det kan også føre til individfokus og utpeking av «syndebukker». Hvilke ord og vendinger vi velger å bruke, hvilket fortellerperspektiv vi velger å bruke, og hvilke stemmer vi velger å lytte til og inkludere i vår fremstilling, påvirker hvordan en hendelse forstås og håndteres i ettertid. Språk- og litteraturvitenskapen gir oss innsikt i disse mekanismene.

Ved å delta på denne sesjonen vil du:

• lære om historiefortelling/narrativ fra flere perspektiv; fra helse- og omsorgsektoren, sikkerhetsfaget og språk- og litteraturvitenskapen
• lære om hvordan språk- og litteraturvitere jobber med narrativ
• lære om hvordan kunnskap om historiefortelling er relevant også for helse- og omsorgstjenesten
• få med deg gode tips til hvordan historiefortelling kan bli brukt i forbedringsarbeid etter alvorlige hendelser på din arbeidsplass.

Målgruppe

• Pasienter, brukere og pårørende
• Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
• Utdanningssektor
• Studenter
• Helsemyndigheter

Beskrivelse

Hvordan kan digital samhandling løfte kvalitet, kontinuitet og trygghet i behandlingen av sårpasienter?

Her presenteres en helhetlig og kunnskapsbasert tjenestemodell for digitale sårtjenester – før, under og etter implementering – med fokus på pasient- og brukersikkerhet. Gjennom en konkret pasientreise belyses hvordan digitale verktøy og strukturert samhandling på tvers av helsetjenestenivåene bidrar til bedre beslutningsstøtte, økt kompetansedeling og mer målrettet oppfølging. Modellen fremhever både pasientens og tjenestens behov, og illustrerer hvordan ny teknologi kan realisere gevinster som forbedret pasientopplevelse, økt kvalitet, ressursoptimalisering og styrket pasientsikkerhet. Deltakerne får innsikt i fersk forskning, praksiseksempler, gevinstmodeller og implementering. Brukerinvolvering er integrert i alle ledd, og dynamiske innslag som korte videoer og paneldebatt gjør sesjonen engasjerende og praksisnær. Modellen har høy overføringsverdi til andre pasientgrupper med sammensatte og langvarige oppfølgingsbehov. Engelskspråklig versjon er tilgjengelig.

Ved å delta i denne sesjonen vil du:

• få økt forståelse for hvordan digitale sårtjenester styrker pasientsikkerheten 
• få innsikt i samhandling og kompetansebygging i digitale tjenester 
• få kunnskap om implementering, gevinstrealisering og effektmåling.

Målgruppe

• Pasienter, brukere og pårørende
• Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
• Utdanningssektor
• Studenter
• Helsemyndigheter
• Helseteknologer

Beskrivelse

Skrøpelighet er en tilstand som kjennetegnes av at individene har en betydelig nedgang i sine fysiske eller kognitive funksjoner, noe som gjør dem mer sårbare for helseutfordringer og funksjonstap. Det er derfor viktig at skrøpelighet blir identifisert, slik at de får individuelt tilpasset behandling og oppfølging. Vurdering av skrøpelighet er relevant både i kommunehelsetjenesten og på sykehus, og gir verdifull informasjon ved overganger mellom ulike nivåer i helsetjenesten. Vi vil dele kunnskap og erfaringer fra både sykehus, allmennlegene og andre kommunale tjenester om dette tema.

Ved å delta i denne sesjonen vil du:

• få økt forståelse for nytten av å identifisere risiko for funksjonssvikt og skrøpelighet hos eldre og hvordan dette gjøres i ulike sammenhenger i både sykehus og kommuner
• bli inspirert og lære av erfaringer sykehus og kommuner har gjort seg gjennom både utviklingsarbeid og prosjekter knyttet til målgruppen eldre med skrøpelighet.

Målgruppe

• Pasienter, brukere og pårørende
• Sykehjem og helsehus
• Hjemmebaserte tjenester
• Kommunale akutte døgnplasser (KAD)
• (Re)habiliteringstjenester
• Allmennleger
• Legevakt
• Sykehus
• Prehospitale tjenester
• Studenter
• Utdanningssektor
• Helsemyndigheter

Innledere kunngjøres fortløpende.

Beskrivelse

Pasient- og brukerombudet har invitert kroppsspråkekspert Vidar Hansen for å få tips om kroppsspråk og kommunikasjon. Svikt i kommunikasjon er ofte kjernen i klagesaker Pasient- og brukerombudet involveres i.  Sesjonen er for deg som ønsker gode verktøy for å forbedre din kommunikasjon og på den måten bidra til bedre pasientsikkerhet og helsetjenester. 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du: 

• få økt forståelse for betydning av hvordan kroppsspråk og kommunikasjon bidrar til kvalitet i helsetjenesten
• få kjennskap til nyttige verktøy når samtalen og samarbeid blir utfordret.

Målgruppe

• Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
• Utdanningssektor
• Studenter

Flere innledere kunngjøres fortløpende.

Beskrivelse

Det er etter hvert godt kjent at kultur er av stor betydning for god pasientsikkerhet, og for å skape en arbeidsplass der medarbeidere er engasjerte og ønsker å bli. Men hva betyr kultur egentlig? Og hvordan kan du som leder jobbe godt med kultur?

Denne parallellsesjon vil gi praktiske tips om kulturkartlegging og -utvikling, og hva som kreves av lederrollen. Hvordan du som leder kan skape en kultur som er trygg, åpen og lærende, og hvordan du kan motvirke det som hemmer det. Vi ser også på endringsledelse og ivaretakende ledelse, og hvordan disse henger sammen med kulturledelse.

Ved å delta i denne sesjonen, vil du:

• bli bedre rustet til å skape ønsket kultur der du jobber
• få råd om hva som er spesielt viktig for ledere
• få et arbeidshefte som du kan jobbe videre med når du kommer hjem.

Målgruppe

• Ledere på alle nivå i alle deler av helse- og omsorgstjenesten
• Lederutviklere
• Kultur- og arbeidsmiljørådgivere
• Utdanningssektor
• Helsemyndigheter

Flere innledere kunngjøres fortløpende

Beskrivelse

Sesjonen utforsker hvordan kunstig intelligens (KI) kan forbedre pasientsikkerheten. Vi vil dekke viktige temaer som fjellvettregler for KI, regelverk og rolleforståelse og cybersikkerhet. Gjennom eksempler på praktisk bruk av KI i pasientsikkerhet vil vi se på hvordan KI kan bidra til å forbedre helsetjenesten. Bli med for å lære mer om fremtidens helsevesen og hvordan KI kan sikre tryggere pasientbehandling.
 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du:

• få innsikt i viktige retningslinjer og regelverk som styrer bruken av KI i helsetjenesten
• gjennom konkrete eksempler lære hvordan KI kan brukes i pasientsikkerhetsarbeid

Målgruppe

• Pasienter, brukere og pårørende
• Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
• Helsemyndigheter

Innledere kunngjøres fortløpende.

Beskrivelse

Helsemyndighetene i de nordiske landene har utviklet et felles rammeverk for pasientsikkerhetskompetanse. Rammeverket består av 15 kompetanseområder som er sentrale for å utvikle trygge og sikre tjenester. Lovisenberg Diakonale Høgskole arbeider med å ta i bruk rammeverket i undervisning på bachelor i sykepleie og vil dele av sin erfaring sammen med andre spennende innledere. Avslutningsvis legges det opp til workshop slik at deltakerne kan arbeide med hvordan rammeverket kan gjøres kjent på sin arbeidsplass.

Ved å delta i denne sesjonen, vil du:

• få innsikt i og inspirasjon til hvordan man kan arbeide med rammeverket og bruke det på egen arbeidsplass.

Målgruppe

Alle med ansvar og oppgaver knyttet til utvikling av kompetanse innenfor pasient- og brukersikkerhet som helsepersonell, ledere, opplæringsansvarlige, kompetansemiljøer og utdanningsinstitusjoner 
 

Innledere kunngjøres fortløpende.

Beskrivelse

Oppgavedeling er viktig for å sikre gode helsetjenester i kommuner og sykehus i fremtiden. Hvordan kan man få til oppgavedeling som er nyttig, forsvarlig og gjennomførbar? I denne parallellsesjonen vil KS løfte frem erfaringer med oppgavedeling og tjenestestyrt bemanning fra Tørn-kommuner. Helse Bergen deler sitt nye verktøy og sjekkliste for systematisk arbeid med ansvars- og oppgavedeling, med vekt på å måle effekten på kvalitet på helsehjelpen og på bruk av personell når man gjør endringer. Og Sørlandet sykehus deler erfaringer fra oppgavedeling, behovsstyrt poliklinikk og «Ta tiden tilbake-metodikken» på flere fagområder i barne- og ungdomspoliklinikken.
 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du…

• få kjennskap til et verktøy for systematisk arbeid med ansvars- og oppgavedeling
• få praktiske eksempler på oppgavedeling fra sykehus og kommune
• få kjennskap på bemanningsplanlegging.

Målgruppe

• Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
• Utdanningssektor
• Studenter
• Helsemyndigheter

Innledere vil kunngjøres fortløpende.

Beskrivelse

Parallellsesjonen vil presentere verktøy som ansatte kan ta i bruk for å styrke pårørendesamarbeidet og øke pasient- og brukersikkerheten i tjenesten. Ukom sin rapport “Pårørende sikrer trygg behandling” fra 2024 oppsummerer hvordan involvering og ivaretakelse av pårørende kan bidra til å styrke pasientsikkerheten. Kommunikasjonsutfordringer, streng praktisering av taushetsplikt og manglende involvering kan være barrierer for godt pårørendesamarbeid.

I prosjektet «Sett, styrket og hørt» har Aldringshuben, VID og USHT utviklet undervisningsfilmer i samarbeid med pårørende og helsepersonell.

USHT Trøndelag (Nord) har utviklet «Digital guide for pårørendearbeid, «DIGGPÅ». Guiden skal bidra med kunnskap, kompetanse og være et verktøy for ansatte i møte med pårørende. 

Ved å delta i denne sesjonen, vil du…

• få innsikt i hvordan ivaretakelse og involvering av pårørende bidrar til pasient- og brukersikkerhet 
• få innsikt i hvordan konkrete verktøy kan bidra til bedre kommunikasjon og samhandling med pårørende.

Målgruppe

• Pasienter, brukere og pårørende
• Alle deler av helse- og omsorgstjenesten
• Helsemyndigheter

Beskrivelse

Simulering er en kraftfull måte å undersøke samspill mellom mennesker, oppgaver, fysiske miljø og teknologi. Simulering kan tjene som en arena for samskaping der man kommer sammen på tvers av fag og roller for å forstå arbeid i komplekse miljøer, teste ut planlagt endring og tilpasse løsninger til lokal kontekst.

Sesjonen bygges opp med innlegg og workshops for å gi deg innsikt i bruk av simulering som et verktøy i forbedringsarbeid.

Ved å delta i denne sesjonen, vil du:

få innsikt i bruk av simulering som et verktøy i forbedringsarbeid gjennom tre fokusområder:

• samhandling i og mellom team
• forbedring av arbeidsprosesser
• forskning og simulering.

Målgruppe

Denne sesjonen passer for deg som er opptatt av involvering, forskning og samskaping i forbindelse med endringsarbeid i vår komplekse helsetjeneste.

Beskrivelse:

Implementering i helsetjenesten handler om å omsette kunnskap, forskning og nye løsninger til praksis som gir bedre pasientbehandling og mer effektive tjenester. Til tross for økende tilgang på evidensbaserte tiltak, viser erfaring at det ofte er krevende å få disse integrert i daglig drift. Vellykket implementering krever systematisk arbeid, ledelsesforankring og involvering av både helsepersonell og pasienter. Det handler ikke bare om hva som innføres, men hvordan det innføres. På denne workshopen vil du lære mer om dette.

Merk at denne parallellsesjonen også gjennomføres torsdag 20.11 kl. 14.00-15.15

Ved å delta i denne sesjonen vil du:

• få praktisk trening i en systematisk fremgangsmåte for implementering
• få verktøy for implementering og veiledning på egne problemstillinger.

Målgruppe:

• Sesjonen retter seg i stor grad mot alle som jobber med forbedring og endring i helsetjenesten.

Fredag kl. 13:45 -15:00.

Hvordan kan vi sammen forberede helsesystemet vårt til å stå robust gjennom kriser og globale endringer, og møte en fremtid med færre hender og flere behov? Resiliens handler om tilpasnings- og motstandsdyktighet, og er en forutsetning for å ivareta pasientsikkerheten i både dagens og morgendagens helse- og omsorgstjeneste.

Victoria Brazil vil fortelle om simulering som en kraftfull måte for å bygge resiliente team, undersøke samspill mellom mennesker, oppgaver, fysiske miljø og bruk av teknologi. Simulering kan tjene som en arena for samskaping der man kommer sammen på tvers av fag og roller for å forstå arbeid i komplekse miljøer, styrke beredskap, teste ut planlagt endring og tilpasse løsninger til lokal kontekst.

Brazil er professor i akuttmedisin og medisinsk direktør for simuleringsavdelingen ved Gold Coast Health, og leder Bond University Translational Simulation Collaborative. Brazils hovedinteresser er å knytte utdanning til pasientbehandling - gjennom translasjonssimulering i helsevesenet, og i å utvikle høytytende helseteam. Hun har forfattet over 100 fagfellevurderte publikasjoner innen helseprofesjonsutdanning, simulering og teamarbeid i helsevesenet. Brazil er seniorredaktør i Advances in Simulation og medprodusent av Simulcast, en podcast om helsesimulering. 

Transformativ simulering: bedre team og systemer 

Effektiv helse-om omsorgstjeneste krever effektive systemer, med høyt presterende team som arbeider i disse systemene. Hvordan kan simulering støtte utforskning og forbedring av helsevesenet og menneskene i det, utover sin tradisjonelle rolle i utdanning og opplæring? 

Lisbeth Sommervoll vil snakke om hvordan innovasjon som et klokt og nødvendig valg for fremtidens helsetjeneste. Og spesielt opptatt av teamledelse, teamarbeid og oppgavedeling.

Sommervoll er utdannet lege med bakgrunn i indremedisin og hjertemedisin og har vært leder på ulike nivåer i flere helseforetak siden 2006. Hun har alltid vært opptatt av kvalitet og systematikk og et ønske om å bidra til at tjenesten blir enda bedre og tryggere både for pasienter/brukere og de som jobber i den. 

Pia Helen Hotti Simensen er seksjonsleder, Universitetssykehuset Nord-Norge 

Simensen er utdannet sykepleier på høyskolen Diakonova i Oslo, seksjonsleder, MBA i helseledelse Nord universitet. 

Marianne Karlsen er enhetsleder, Universitetssykehuset Nord-Norge. Sykepleier siden 2012. Enhetsleder på gastrokirurgisk sengepost siden 2018. MBA i helseledelse. 

Simensen og Karlsen skal snakke om lederes utfordringer å lede ulike generasjoner, og spesielt generasjon z. 

Cecilie Haraldseid-Drifteland er opptatt av hvordan helsetjenesten kan tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser som både rekrutterer og beholder ansatte. Hun har særlig fokus på å styrke ledere i deres rolle som kulturbærere og støtte for ansatte.

Haraldseid-Driftland er førsteamanuensis i helsevitenskap, SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Flere innledere publiseres fortløpende.