Matposer til sårbare pasienter ved utskrivelse
Nå står alle bydelene, sammen med sykehuset, samlet om å kunne gi ekstra mat til pasienter som ikke har nok mat hjemme, når de skrives ut fra Lovisenberg.
Initiativet startet i 2020, da de kliniske ernæringsfysiologene Kristine Nordkvelle og Åshild Lode ved Lovisenberg tok tak i utfordringen etter inspirasjon fra et lignende prosjekt i Danmark. Sammen med sykehuskjøkkenet og medisinsk klinikk ble det søkt om samhandlingsmidler fra Oslo kommune, og prosjektet ble raskt en realitet.
Bakgrunnen for prosjektet var at mange pasienter som skrives ut har lite eller ingen mat hjemme, og hjemmetjenesten har ikke kapasitet til å handle inn – særlig ved utskriving på torsdager og fredager. I tillegg har pasientene ofte ikke kontanter, og hjemmetjenesten har naturlig nok ikke lov til å bruke pasientenes bankkort. Det er også kjent at ansatte i hjemmesykepleien ofte kjøper mat til pasienter av egen lomme.
– Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en fast ordning med matposer. Det gir trygghet både for pasienten og for ansatte. Pasienten blir ikke frisk av tabletter alene, men trenger også mat. – Å komme hjem til et tomt kjøleskap gjør det vanskelig å nyttiggjøre seg annen behandling. Vi vet også at mange ansatte bekymrer seg for hvordan det skal gå med pasienten etter utskrivelse, og ordningen med matposer reduserer denne usikkerheten, sier Eirik Pettersen, klinikksjef for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Fra prosjekt til fast ordning
I 2023 ble matpakkeprosjektet gjort til en varig ordning. Lovisenberg og sektorbydelene Sagene, St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo spleiser på kostnadene, og hele medisinsk klinikk ved Lovisenberg er involvert. Sykehuskjøkkenet fyller posene med næringsrik mat og drikke, og rehabiliteringsteam og saksbehandlere i bydelene melder inn behov for matposer ved utskrivelse.
Diakonhjemmet og sykehjemsetaten har også innført samme ordning, og det er ekstra gledelig at helsehusene nå er med.
– Matposerordningen er et enkelt tiltak som krever lite administrasjon og koordinering. Det medfører at bydelen kan ta hjem brukere raskt og sparer hjemmetjenesten for bruk av tid og ressurser i overgang fra sykehus til hjemmet, sier Anne Lorentse, enhetsleder for Sagene hjemmebaserte tjenester i Oslo.
Et enkelt tiltak med umiddelbar effekt
Gi pasienter tilgang til mat for tre dager, så enkelt er tiltaket. Det gir trygghet, forebygger sult og øker sjansen for vellykket rehabilitering hjemme. Det er et uttrykk for omtanke i en sykehushverdag preget av korte liggetider og alvorlige diagnoser.
– Jeg vil gjerne påpeke at dette er en stor trygghet når vi skriver ut pasienter til hjemmet etter flere dager innlagt. Det er mange enslige uten nære pårørende som har god nytte av å kunne tilbys en matpose ved utskrivelse, inntil hjemmetjenesten har fått bestilt matvarer med hjemlevering, da dette kan ta et par dager, forklarer Sesilie Vad Solskog, saksbehandler ved Sagene hjemmebaserte tjenester.
Samhandling gir varig endring
God samhandling og relasjoner mellom sykehus og bydeler har vært avgjørende for å få til varig endring. Ved å involvere både sykepleiere, rehabiliteringsteam og saksbehandlere, har man skapt eierskap og forankring på tvers av nivåer.
Prosjektet viser at små grep kan gi stor effekt – og at omtanke og samarbeid kan gjøre en reell forskjell for pasientsikkerheten.
Viktige samarbeidspartnere i prosjektet:
Sykehuskjøkkenets daværende sjef Terese Brenna Larsen.
Leder for medisinsk klinikk Eirik Pedersen.
Samhandlingskoordinator Astrid Børset.
Kliniske ernæringsfysiologer Åshild M. Lode, Astrid Pedersen og Nada Abedali.
Ledere for helse- og mestring og saksbehandlere i bydelene Sagene, St Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo.
Vil du vite mer om dette forbedringsprosjektet?
Ta gjerne kontakt med Kristine Nordkvelle, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Sagene bydel, på e-post: Kristine Nordkvelle