Økt trivsel og psykologisk trygghet gir bedre pasientsikkerhet
Avdeling nyfødt intensiv (NFI) ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) deltok i prosjektet «Der skoen trykker – bransjeprogrammet IA i sykehus» fra våren 2021.
-Vi har erfart at arbeidsmiljø, psykologisk trygghet og pasientsikkerhet er tett sammenvevd, og forbedring på ett område har hatt positive effekter på andre områder,
forklarer Kathrine Solem (bildet), avdelingsdirektør ved nyfødt intensiv (NFI) ved Ahus entusiastisk.
Målet var å forbedre arbeidsmiljøet og redusere sykefravær, og de kartla tre viktige områder: psykososialt arbeidsmiljø og kultur, fag, kvalitet og pasientsikkerhet, samt ledelse og organisering. Alle ansatte, rundt 70 personer, deltok aktivt fra starten av, og resultatene har vært svært positive.
- Vi har oppnådd økt trivsel og større psykologisk trygghet blant ansatte, og vi har utviklet oss til en avdeling hvor både ansatte, pasienter og pårørende føler seg trygge og godt ivaretatt, sier Kathrine Solem, avdelingsleder ved nyfødtintensivavdelingen ved Ahus videre.
Et konkret signal på fremgangen er når pårørende kommer til dem og kommenterer hvordan de ser at de ansatte trives og samarbeider godt. De har erfart at arbeidsmiljø, psykologisk trygghet og pasientsikkerhet er tett sammenvevd, og forbedring på ett område har hatt positive effekter på andre områder.
Om "Der skoen trykker"
“Der skoen trykker” er en systematisk og langsiktig metodikk utviklet for å forbedre arbeidsmiljøet og forebygge sykefravær innen sykehussektoren. Denne kunnskapsbaserte metoden er spesifikt tilpasset de utfordringene ledere og ansatte står overfor i sykehusmiljøer.
Et viktig element i programmet er partssamarbeid, som er en forutsetning for suksess. Vi fikk støtte fra Arbeidsgiverforeningen Spekter, NAV og HR-avdelingen ved Akershus Universitetssykehus (Ahus). Gunhild V. Søndergaard fra Spekter var vår hovedkontaktperson og veiledet oss gjennom prosessen, som inkluderte dialogsamtaler, gjennomgang av statusrapporten og utvikling av tiltak.
Ønsket å undersøke om sykefraværet hadde sammenheng med arbeidsmiljøet
Forbedringsarbeidet startet opp på grunn av en ny ledergruppe med relativt begrenset erfaring, i tillegg til et sykefravær som vi ønsket å forstå bedre. De var også bevisste på utfordringer relatert til kommunikasjon i en høyt kompetansedrevet avdeling som kun håndterer øyeblikkelig hjelp. De fikk muligheten til å delta i en pilot for Bransjeprogram IA i sykehus – Redusere sykefravær høsten 2020, og dette markerte starten på deres arbeid.
-Vi ønsket å undersøke om arbeidsmiljøet kunne ha sammenheng med sykefravær, og om vi kunne skape et bedre og mer støttende arbeidsmiljø for alle involverte, forklarer Solem.
Partssamarbeidet har vært essensielt
De mest effektive tiltakene har vært de regelmessige, korte møtene mellom ledergruppen, tillitsvalgte og verneombud. Partsamarbeidet har vært essensielt for å sikre at alle stemmer ble hørt og for å få en god forankring av tiltakene.
-Disse møtene har også gitt oss muligheten til å justere tiltakene fortløpende, noe som har vært viktig for å opprettholde fremdrift, sier Solem. At de ansatte selv fikk ansvar for å utvikle tiltak på de utfordringsområdene som ble identifisert, har vært en avgjørende faktor for at de har fått eierskap til prosessen.
Utfordringer med pandemi og ubehagelige sannheter
En betydelig utfordring var pandemien, som førte til forsinkelser og krevde mer tid og plass for å overholde nødvendige avstandsregler. Den største utfordringen, derimot, var knyttet til tid. Som en avdeling som kun arbeider med øyeblikkelig hjelp, er det vanskelig å gjennomføre omfattende tiltak utenom planlagt turnus.
- Forankringen av prosjektet hos klinikkdirektøren har vært helt avgjørende for prioriteringen og for å sikre at arbeidet fikk nødvendig oppmerksomhet, sier Solem.
- En annen utfordring var reaksjonene på rapporten etter kartleggingen, hvor mange ansatte følte at de ble konfrontert med ubehagelige sannheter om mobbing og baksnakking. For å håndtere dette, implementerte vi #Råbra, et meldesystem som fokuserer på det positive arbeidet som skjer hver dag, fortsetter prosjektlederen entusiastisk. Dette har vært et av de viktigste tiltakene vi har satt i gang, da det hjelper oss å bygge en kultur for positiv forsterkning samtidig som vi identifiserer områder for forbedring.
Arbeidsmiljø er ferskvare
For å oppnå varig endring, har de hele tiden hatt et kontinuerlig fokus på arbeidsmiljøet, som de ser på som en ferskvare som alltid må pleies. Avdelingen har arrangert fagdager med fokus på arbeidsmiljø, kommunikasjon og psykologisk trygghet.
-Heidi Skutlaberg, seniorrådgiver og programleder i klinisk kommunikasjon ved Ahus, har vært en uvurderlig ressurs i denne prosessen, forteller Solem.
-Gjennom kontinuerlig arbeid med å fremme psykologisk trygghet og forbedre kommunikasjonen, har vi skapt et arbeidsmiljø som er mer stabilt og bærekraftig, sier Solem.
Å trekke frem positive hendelser i hvert vaktskifte har vært en viktig del av dette arbeidet. Det er noe nytt å lære seg å fokusere på det som går bra, spesielt i et miljø hvor man er vant til å lære av uønskede hendelser. Dette har vært en kulturell endring som har vært avgjørende for varig forbedring.
Tidsressurser og forbedringsnettverk
- For å lykkes med forbedringsprosjekter, er det viktig at prosessen er godt forankret hos ledere, ansatte, verneombud og tillitsvalgte, sier Solem. Tidsressurser er også avgjørende; det er viktig å sette av tilstrekkelig tid til forbedringsarbeid.
En metodikk som gjør det mulig å måle effekten av tiltakene, som gir god oversikt over fremdriften og resultatene og som sikrer at tiltakene virkelig fører til ønskede endringer, er også en forutsetning.
-Til slutt vil jeg anbefale å delta i forbedringsnettverk, da det kan gir struktur og veiledning til forbedringsprosjektet underveis. Dette bidrar til at man prioriterer tid til forbedringsarbeidet og får støtte til å gjennomføre prosjektet med suksess, avslutter Solem.
Dette forbedringsprosjektet var en av de nominerte til Forbedringsprisen på Pasientsikkerhetskonferansen i 2025.