Tredje kull avsluttet nylig Forbedringsutdanning for leger. I løpet av det siste året har 20 leger fra hele landet deltatt på et knippe samlinger og webinarer, hvor formålet har vært å kunne lede prosjekter som bidrar til markante og langvarige forbedringer i egen helsetjeneste.
Les mer om utdanningen på våre nettsider
Et ambisiøst mål
Alle som deltar skal i løpet av utdanningen gjennomføre et klinisk forbedringsarbeid.
Kirsti Agnethe Neset er overlege ved barneavdelingen på Nordlandssykehuset, og forbedringsprosjektet hun har ledet heter: «Reduksjon av smerter, redsel og tvang i forbindelse med prosedyrer hos barn og ungdom». Allerede fra start satte de seg et pasientnært og ambisiøst mål for sitt forbedringsprosjekt:
“Minst 80% av barn/unge skal score tilsvarende 3 eller lavere (dvs. mindre vondt) på ansiktsmerteskala / VAS, og vi skal unngå all bruk av tvang ved ikke øyeblikkelig hjelp-prosedyrer på barneavdelingen, post A4 og K5, innen 15.02.19”.
-Vi ønsker at barn og ungdom skal slippe å få traumer på grunn av prosedyrer de utsettes for når de er på sykehuset. Og vi er godt i gang! Målinger viser at vi i løpet av det siste halvåret har oppnådd bedre skår på smerteskala og mindre bruk av tvang, ivrer hun.
Forbedring for barn og ungdom
Kirsti Agnethe Neset forklarer bakgrunnen for at de valgte akkurat dette forbedringsprosjektet:
- På sykehus må barn og unge ofte gjennomgå prosedyrer som kan gi smerte og redsel, og noen ganger brukes det tvang for å få gjennomført prosedyrene. Dette kan sette varige spor. Det finnes i dag mye kunnskap om og nye metoder man kan bruke for å forebygge og redusere dette, noe vi føler ikke har vært godt nok implementert i vår avdeling. Det ville vi prøve å gjøre noe med.
Måling og effekt
Underveis i forbedringsutdanningen har deltakerne blant annet fått en innføring i System of Profound Knowledge, også kjent som forbedringskunnskap, og hvordan de skal overføre teori til egne avgrensede prosjekter.
-Det har vært en givende prosess. Vi har hatt «brainstorm», og vi har latt oss inspirere av det andre sykehus har gjort. Vi har laget driverdiagram, gjort målinger og endringer, “kjørt” PDSA-modellen (Plan-Do-Study-Act ) og testet effekt. Veldig lærerikt. Og ikke minst har vi sett at det er viktig å samle på egne suksesshistorier og se på de situasjonene hvor det har gått bra, og hvorfor.
Tverrfaglighet og forankring er suksesskriterier
Underveis i arbeidet på Nordlandssykehuset ble det etablert et godt team hvor fagsykepleier og CL-team ved barneavdelingen samt fagsykepleier ved laboratoriet var sentrale. Det ble i tillegg innledet samarbeid med både anestesiavdelingen og kommunikasjonsavdelingen på sykehuset.
Det blir ikke satt noen sluttstrek nå, for denne typen forbedringsarbeid tar tid og ønsket framover er at også flere avdelinger ved sykehuset blir involvert.
-Suksessfaktorer forbedringsprosjektet vårt har, i tillegg til godt tverrfaglig samarbeid, vært en tydelig støtte fra ledelsen på avdelingen og sykehuset. Det vil fortsatt være en sentral faktor for framdriften av dette viktige arbeidet, avslutter Kirsti Agnethe Neset.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Om Forbedringsutdanning for leger - kull tre
Forbedringsprosjektene til deltakerne har favnet vidt, og her er noen eksempler:
- Hvordan forhindre underernæring.
- Hvordan sikre involvering av pårørende i behandling av pasienter med økt selvmordsrisiko.
- Hvordan redusere opplevd smerte og redsel hos barn.
- Hvordan redusere strykninger ved operasjoner
- 100 dager uten aspirasjonspneumoni
