Reduserte andel komplikasjoner fra 10 til 1 prosent

Publisert 08/04/2019 Oppdatert 28/11/2019

Ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN) har forbedringsarbeid i implementering av ny prosedyre for spinalpunksjon redusert andel komplikasjoner fra 10 til 1 prosent.

Ansatte ved Nevrologisk- /hud- og revmatologisk avdeling ved UNN Tromsø har forbedret prosedyren ved spinalpunksjon. Fra venstre: Karin Eines, Lilly Ann Klaussen, Iben Keim Larsen, Lisa Hustad Johansen, Susanne Gaarden Ingebrigtsen og Ola Iversen. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN.

Målet for forbedringsprosjektet ved Nevrologisk- /hud- og revmatologisk avdeling har vært at det innen utgangen av 2019 skulle gå fra 10 til minst 100 prosedyrer mellom hver prosedyrerelaterte komplikasjon ved spinalpunksjon. Og målet har de allerede nådd!

En alvorlig hendelse

Bakgrunnen for forbedringsprosjektet var at et annet sykehus i Helse Nord opplevde en alvorlig pasientskade med blødningskomplikasjon etter spinalpunksjon i 2017. Prosedyren som ble fulgt i dette tilfellet beskrev ikke risikoen for blødningskomplikasjon ved ulike medikamenter.

 -Dette kunne også skjedd ved vår seksjon, og det var starten for et omfattende arbeid med å utarbeide en ny, overordnet prosedyre for hele UNN HF. Til tross for god kjennskap til prosedyren som vi utfører flere ganger ukentlig, hadde vi uønskede hendelser som trolig kunne vært unngått ved å følge prosedyren bedre, forteller legespesialist og prosjektleder Susanne Gaarden Ingebrigtsen.

Hun understreker at ingen av hendelsene ved deres avdeling har vært alvorlige, men de så en mulighet for forbedring i praksis og et tverrfaglig team satte i gang et eget forbedringsprosjekt.

Postpunksjonshodepine

I 2017 hadde i snitt 10 prosent av pasientene på avdelingen prosedyrerelatert postpunksjonshodepine, det vil si ved hver 10. prosedyre.

 -Postpunksjonshodepine forekommer hos så mange som 20-35 prosent, og dette betegnes ofte som en «påregnelig» komplikasjon. De fleste blir bra uten behandling i løpet av den første uken etter spinalpunksjon. De 10 prosent som vi regner som komplikasjon, er pasienter som på grunn av hodepinen må innlegges og behandles med f. eks. epidural blodlapp, sier Ingebrigtsen.

Effektive tiltak

De mest effektive tiltakene avdelingen har gjort er utdeling av lommekort med kortversjon av ny prosedyre samt sjekkliste for indikasjoner og kontraindikasjoner. De har også fått standardisert journalmal, endret størrelse på punksjonsnålen og hatt opplæring av leger.

Dette har samlet sett ført til meget gode resultater, og avdelingen har nådd målet med minst 100 prosedyrer mellom hver prosedyrerelaterte komplikasjon. Det vil si en reduksjon fra 10 prosent til 1 prosent.

Småskalatesting - en viktig faktor

Ingebrigtsen påpeker at jevnlige tilbakemeldinger på resultatene til alle i avdelingen, markering av milepæler og oppnådde mål er viktige faktorer for suksess.

-Test i det små i en 1:1 setting, men ikke vær redd for å prøve noe nytt hvis det man tester ikke gir ønsket resultat, er et råd hun gir videre. Ingebrigtsen har i 2018 deltatt på Forbedringsutdanning for leger, og kan fortelle at hun har hatt stor nytte av det hun har lært der og brukt kunnskapen aktivt inn i prosjektet.  Nå håper hun at de kan fortsette det gode arbeidet:

 - En ny prosedyre sprer seg ikke som ringer i vann, og det er viktig å sørge for at forbedringspraksisen vedvarer. Derfor vil vi fortsette med registreringer og gjennomgang av komplikasjoner, og videreføre det tverrfaglige forbedringsteamet.

Saken stod først omtalt på UNNs nettsider.

Mer om spinalpunksjon i Legemiddelhåndboka