Ansatte ved avdeling for kvinner, barn og ungdom kan nå høste gode resultater fra prosjektet "Optimal start - Neonatal transisjonsstøtte med intakt navlesnor" og sørge for en best mulig start for de aller minste pasientene.
Navlesnoren - en verdifull nistepakke
Ved fødselen befinner ca 1/3 av barnets blod seg fortsatt i morkake og navlesnor. I tillegg til det ekstra volumet, inneholder dette blodet røde blodceller, oksygen, jern, næringsstoffer og stamceller. Ved å vente med å klippe navlesnoren til den har tømt seg for blod, sikrer man at de nyfødte får med seg denne verdifulle nistepakken inn i nyfødtperioden og videre i livet. Navlesnoren bør derfor holdes intakt i minst 1- 3 minutter (fagprosedyre Helsebiblioteket.no).
- Hos oss har det vært vanlig praksis siden 2009 å vente med å klippe barnets navlesnor til den har sluttet å pulsere, nettopp for at denne overføringen av blod skal få tid til å skje. Nyere forskning viser at prosessen er individuell, og at man bør vente til navlesnoren er hvit og slapp, sier fagjordmor Elisabeth Sæther ved Føde-/barselseksjonen.
Sårbare nyfødte
Men de barna som trenger det mest, f.eks. premature, eller barn som er veldig slappe ved fødsel, har ofte gått glipp av dette blodet. Navlesnoren har blitt klippet få sekunder etter fødsel for å flytte barna til et såkalt asfyksibord – et arbeidsbord for gjenopplivning som har vært plassert langt fra fødesengen.
- Vi ønsket å gjøre noe med dette. Dermed startet forbedringsprosjektet vårt, med støtte fra lokale og regionale pasientsikkerhetsmidler. Målsetningen var å redusere tidlig avnavling til en prosent, og sikre at nyfødte som trengte pustehjelp skulle få dette med intakt navlesnor, forklarer hun.
Mobilt utstyr sikrer hud-mot-hud-kontakt
Hypotesen var at ved å flytte nødvendig gjenopplivningsutstyr til barnet, og ikke omvendt, kunne barnet enklere få pustehjelp, og samtidig ha en intakt navlesnor. Dermed reduseres også en unødig atskillelse av mor og barn. De får raskere hud-mot-hud-kontakt, som enkelt kan kombineres med såkalt «Kengurumottak» for premature.
For å få til dette måtte ansatte ved både Føde-/barsel og Nyfødtintensiv teste ut nye rutiner og læres opp i bruken av nytt, mobilt utstyr *.
Resultater viser vei
- Etter at vi gjennomgikk prosedyrene og fikk mobilt utstyr til gjenopplivning, et LifeStart-bord, har vi så godt som avskaffet tidlig avnavling (før ett minutt) i vaginale fødsler, sier Sæther. Hun understreker at selv om det mobile utstyret har vært viktig for å nå målet, er det først og fremst det systematiske og tverrfaglige forbedringsarbeidet som har vært et suksesskriterium for prosjektet.
- Vi brukte mye tid på å etablere et felles kunnskapsgrunnlag før vi tok i bruk det nye utstyret. Dette førte til en praksisendring hvor vi reduserte forekomsten av tidlig avnavling fra 8 prosent til 3,2 prosent, totalt sett for alle fødsler, inkludert keisersnitt. Så fulgte felles undervisning og simuleringstrening med nytt utstyr for alle involverte, med hyppige evalueringer underveis.
Etter at vi innførte det nye utstyret (i vaginale fødsler) klarte vi å redusere tidlig avnavling ytterligere, spesielt i premature, vaginale fødsler uke 32-35 - fra 10 prosent tidlig avnavling til null.
Et annet forbedringsområde - assisterte vaginale forløsninger ved termin viser følgende forbedringskurve (Run-chart):
Forbedringsmodell som metode
Ved å bruke forbedringsmodellens verktøy (PDSA-modellen) og systematiske tilnærming har avdelingen klart å endre praksis, slik at alle barn nå får en så optimal start som mulig på fødestua.
Sæther forklarer at de brukte tid på å beskrive nå-situasjonen, kartla de ulike "driverne" og gikk i dybden på utfordringene før de satte i gang med tiltakene.
- For det første var det viktig å få forankret prosjektet i klinikkledelsen slik at det ble satt av både tid, ressurser og gitt oppmerksomhet internt. Vi møtte et stort engasjement, både positivt og negativt, og det var mange meninger om hvordan det burde gjøres i startfasen. Vi var opptatt av å berede grunnen først gjennom å sikre et felles kunnskapsgrunnlag og så sette i gang med gradvise tiltak.
Driverdiagrammet nedenfor viser alle ledd i prosjektet "Optimal start - Neonatal transisjonsstøtte med intakt navlesnor".
Praksisnær forskning
- Forbedringsmodellen har gjort oss i stand til å omsette endringer i praksis. Modellen gir et godt grunnlag og det er enkelt å få oversikt, samtidig som den har en gunstig form som passer til aksjonsforskning i felten. Den kan lett understøttes av mer kvalitativ forskning og kvantitative målinger, sier Sæther.
Hun har skrevet masteroppgave om temaet og brukt prosjektet som utgangspunkt. Oppgaven Neonatal transitional support with intact umbilical cord in assisted vaginal deliveries: A quality improvement cohort study blir publisert i løpet av denne høsten.
Optimalt samarbeid
Prosjektet "Optimal start" startet som et samarbeidsprosjekt mellom to seksjoner.
- Dette ble ett felles prosjekt med ansatte både fra Føde-/barsel og Nyfødtintensiv. Vi tok med oss ulike fasetter inn i arbeidet, og det ga hele prosjektet en grundig forståelse på tvers. Når vi nå ser så gode resultater, er det takket være den felles innsatsen alle de involverte har lagt ned.
Det er veldig gledelig at sykehuset har gått til innkjøp av flere mobile LifeStart-bord. Nå ønsker Sæther og hennes kollegaer at resultatet fra deres prosjekt kan inspirere andre fødeavdelinger rundt om i landet.
* Helse Møre og Romsdal HF hentet erfaringer fra Helse Førde, som også har jobbet med tilsvarende prosjekt og innført liknende system på sin fødeavdeling.
Les også delrapport fra prosjektet "Optimal start - Neonatal transisjonsstøtte med intakt navlesnor"